Avleggere og stiklinger – slik formerer du planter selv

Av Planteguiden-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juni 2026

Med stiklinger og avleggere kan du lage nye planter av de du allerede har – helt gratis. Du trenger bare en kniv, litt jord og litt tålmodighet. De fleste vanlige stueplanter og hageplanter lar seg formere på denne måten, og det er enklere enn mange tror.

Formering ved stiklinger og avleggere er den mest brukte vegetative (ikke-frøbaserte) formeringsmetoden for hobbygartnere i Norge. Til forskjell fra frøsåing får du planter som er helt identiske med morplanten – de beholder sortekta egenskaper som blomsterfarge, bladmønster og smak. I denne artikkelen går vi gjennom de viktigste metodene, hvilke planter de passer til, og hva du bør tenke på for å lykkes.

Hva er egentlig en stikling?

En stikling er et avskåret stykke av en plante – typisk et skudd, en stengel eller et blad – som du lar utvikle egne røtter og dermed blir en selvstendig plante. Det er en form for vegetativ formering, og resultatet er en klon av morplanten. Mange planter har en naturlig evne til å slå rot fra stengel- eller bladceller, og det er denne evnen du utnytter når du tar stiklinger.

Å bruke stiklinger er noe av det mest givende du kan gjøre som planteeier. Du kan gi bort nye planter til venner, erstatte en gammel plante som har blitt slitt, eller bare øke beholdningen din uten å bruke penger. Begynner du med enkle arter som pothos, pelargonia eller mynte, er sjansen for å lykkes svært høy selv uten erfaring.

Toppstikling – den vanligste metoden

Toppstikling er den teknikken de fleste tenker på når de hører ordet stikling. Du klipper av toppen av et skudd – gjerne 8–15 cm langt – rett under en bladknute (det punktet der et blad sitter fast på stengelen). Bladknuten er viktig fordi det er her plantens rotceller sitter konsentrert. Fjern de to–tre nederste bladene så stengelen kan settes i jord eller vann uten at bladene råtner.

Mange planter rotes lett som toppstiklinger: monstera, gummiplante, dragetre og de fleste urteplanter. For stauder og balkongneglikk er tidspunkt viktig – ta stiklingene om våren når veksten er i gang, ikke under blomstring. Blomstrende skudd bruker energien sin på blomster, ikke på røtter.

Stengelstiklinger – for trelegne og halvtrelegne planter

Stengelstiklinger ligner toppstiklinger, men tas fra en litt eldre, mer treaktig del av stengelen – ikke den aller grønneste spissen. Denne metoden passer godt for planter som pelargonia, roser og fuchsia. Et godt tegn er at stengelen er grønn, men ikke helt myk og saftig – den skal tåle å kuttes uten å bli slapp.

Lengden på en stengelstiklings er som regel 10–15 cm. Du kutter rett under en bladknute i bunnen og rett over en bladknute i toppen, fjerner de nedre bladene og setter stiklingen i fuktig jord eller perlite. Stengelen kan med fordel dyppes i rotehormon (se eget avsnitt) før planting. Hold stiklingene i et lyst rom uten direkte sol, og pass på jevn fukt i jorda.

For mange trelegne planter – som hortensia og forsythia – er det vanlig å ta stengelstiklinger enten tidlig på sommeren (halvmodne skudd) eller om høsten (modne skudd). Disse krever litt mer tålmodighet enn myke stiklinger, men gir større og robuste planter.

Bladstiklinger – for sukkulenter og noen tropiske planter

Noen planter har en bemerkelsesverdig evne: hele enkeltblader kan slå rot og danne nye småplanter. Dette kalles bladstiklinger, og det er særlig vanlig hos sukkulenter som sansevieria (svigermors tunge), jadeplante og sedum. Du bryter av et friskt blad, lar sårflaten tørke noen dager i luft, og legger det deretter flatt på fuktig kaktus- eller såjord.

En annen klassiker for bladstiklinger er begonia – her kan et enkelt blad gi opphav til mange nye små planter. Noen begoniaer rotes best ved at du legger bladet flatt og gjør små snitt i bladnervene, og deretter legger en stein på bladet for å holde det i kontakt med jorda. Det ser nesten magisk ut når det dukker opp en rekke mini-planter langs kuttsporene etter noen uker.

Stiklingsjord eller vann – hva er best?

Du kan rote stiklinger enten i vann eller i jord, og begge metoder fungerer godt for mange planter. Vann har den fordelen at du kan se rotene vokse, og at det er enkelt å holde fukt oppe. Jord gir røtter som er bedre tilpasset vekstmediet fra starten av. Les mer om den detaljerte steg-for-steg-prosessen i vann i artikkelen om stiklinger i vann.

Velger du jord, bør du bruke lett, godt drenert jord med lite næring – vanlig pottejord blandet med perlite eller sand fungerer godt. Næringsfattig jord stimulerer røttene til å «lete» etter vann og næring, noe som fremmer rotutvikling. Dyp stiklingen 3–5 cm ned i jorda og press jorda forsiktig rundt. Hold jorda jevnt fuktig – ikke blaut – og plasser stiklingen lyst og varmt.

Rotehormon – hjelper det?

Rotehormon (auksin i pulver- eller gelform) kan øke sjansen for rotsetting, særlig for planter som er litt treigere å rote. Du dypper den nedre enden av stiklingen i hormonpulveret, banker av overskuddet, og planter stiklingen i jord. Effekten er tydeligst for trelegne og halvtrelegne stiklinger; for myke urter og tropiske planter som pothos og svigermors tunge er det som regel ikke nødvendig – de rotes like gjerne uten.

Rotehormon kjøpes i hagesentre og er relativt billig. Det finnes både i pulver og som ferdigblandet gel. Gelvarianten er praktisk fordi den fester seg godt til stengelen. Husk at rotehormon er et plantevernmiddel og skal brukes etter bruksanvisningen – bruk ikke mer enn nødvendig.

Forhold og temperaturer for god rotsetting

De fleste stiklinger rotes best ved temperaturer mellom 18 og 22 °C. Kjøligere enn dette bremser rotdannelsen, og det er grunnen til at vår er det ideelle tidspunktet: varmere temperaturer er på vei, og plantene har nettopp startet veksten. En jevn bunnevarme fra for eksempel et spireunderlag kan hjelpe svært mye, særlig for tropiske stiklinger.

Lys er viktig, men direkte sol gir for mye fordamping fra blader som ennå ikke har røtter å hente opp vann med. Et lyst, nordvendt vindu eller noen meter inn fra et sørvendt er perfekt. Jevn luftfuktighet rundt stiklingen reduserer vissning – du kan sette en plastpose eller en glasskrukke over stiklingen som et lite drivhus. Luft litt daglig for å unngå mugg. For en grundig gjennomgang av hva frø og stiklinger trenger for å komme i gang, se artikkelen om spireforhold.

Hvilke planter egner seg til stiklinger?

De aller fleste stueplanter lar seg formere som stiklinger. Blant de enkleste er pothos (Epipremnum aureum), monstera, fredslilje, mynte og alle slags urter, pelargonia og fuchsia. Litt mer krevende, men fortsatt overkommelig, er roser, hortensia, hibiskus og fjellrøy.

For hageplanter er stiklinger særlig nyttig for stauder, klatreplanter og busker. Klatreplanter som klatreplanter i hagen lar seg ofte rote godt som sommerstiklinger. Mange bærbusker som rips, solbær og stikkelsbær kan formereres ved nedlegging – en variant som ligner avleggere mer enn stiklinger, og som vi beskriver i avleggere med utløpere.

Ofte stilte spørsmål

Når er det best å ta stiklinger?

Vår og forsommer er ideelt for de fleste planter – da er veksten i gang, og det er tid til å slå rot og etablere seg før vinteren. Myke urter og tropiske stueplanter kan du ta stiklinger av hele året hvis du har et lyst og varmt rom.

Kan jeg ta stiklinger fra en blomstrende plante?

Det er mulig, men ikke ideelt. Blomstrende skudd bruker energien sin på blomsterproduksjon, ikke rotdannelse. Velg skudd uten knoppanlegg, eller la blomstene visne og ta stiklingene etterpå. Klipp av eventuelle blomsterknopper fra en stikling du tar fra en blomstrende plante.

Hvor lang tid tar det for en stikling å slå rot?

Det varierer fra noen uker til noen måneder, avhengig av art og temperatur. Mynte og pothos kan ha synlige røtter i vann etter 1–2 uker. Trelegne stiklinger som roser kan bruke 6–8 uker eller mer. Du ser tegn på suksess når stiklingen begynner å sette nye blader.

Hvorfor visner stiklingen min?

Vissning er vanlig i starten – stiklingen har ingen røtter ennå og sliter med vanntransport. Hold jorda jevnt fuktig og dekk stiklingen med en plastpose for å begrense fordampingen. Direkte sol er den vanligste årsaken til at stiklinger visner fort.