Stauder for nybegynnere – slik lykkes du med flerårige bedplanter

Av Planteguiden-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juni 2026

Stauder er flerårige urteaktige planter som dør ned om høsten og spirer opp igjen fra røttene neste vår. Til forskjell fra ettårige sommerblomster gir de avkastning år etter år uten at du trenger å kjøpe nytt. For nybegynnere er stauder et utmerket valg – mange av dem er robuste, forholdsvis lettstelte og trives godt i norsk klima.

I denne artikkelen forklarer vi hva stauder egentlig er, hvilke sorter som passer særlig godt for deg som er ny i hagen, og hvordan du planter, steller og deler dem. Du trenger ikke grønn tommel fra naturens side – de riktige staudene klarer seg langt på vei selv.

Hva er egentlig en staude?

Begrepet «staude» kan virke litt teknisk, men det er enkelt å huske: en staude er en plante som lever i mer enn to år, men der den overjordiske delen (blader og stengel) dør ned om vinteren. Det som overlever, er rotsystemet under jorda. Neste vår vokser planten opp igjen fra de samme røttene – år etter år. Det er denne gjentakende syklusen som gjør stauder så populære i hagen.

I motsetning til busker og trær, som har treaktig stamme og forblir synlige hele året, er stauder altså «urteaktige» – det vil si at stengelen er myk og ikke vedaktig. Enkelte stauder, som for eksempel bergenia, beholder faktisk noen blader gjennom vinteren og kan kalles halvt vintergrønne, men de fleste forsvinner ned i jorda når frosten kommer. Denne syklusen gir hagen et naturlig preg og en tydelig årstidsrytme som mange finner vakker.

Stauder skiller seg også fra toårige planter, som blomstrer i andre sesong og deretter dør. Toårige planter som nattfiol og fingerbøl er populære, men de krever fornyelse. Staudene derimot – de blir bare bedre med åra.

Lettstelte stauder for deg som er ny i hagen

Det finnes hundrevis av stauder, og noen er mer krevende enn andre. For nybegynnere anbefaler vi å starte med arter som er robuste, ikke altfor kravstore med hensyn til jord og vann, og som er godt tilpasset norske klimaforhold. Her er noen av de beste valgene:

Storkenebb (Geranium spp.) er en av de aller mest populære staudene i norske hager, og med god grunn. Den danner tette, brede matter av finfinnet bladverk og blomstrer rikelig i blått, lilla, rosa eller hvitt. De fleste sortene er nøysomme med hensyn til jord og tåler både sol og halvskygge. Storkenebb sprer seg gjerne pent over tid og er et ypperlig valg som bunndekkende plante.

Daglilje (Hemerocallis) er en annen klassiker som knapt krever noe stell. Hver blomst holder bare én dag – derav navnet – men planten produserer massevis av blomsterknopper og blomstrer over lang tid. Daglilje finnes i et stort spekter av farger fra gult og oransje til dyprödt og lilla. Den tåler torke godt og trives i de fleste jordtyper så lenge det ikke er for mye stående vann om vinteren.

Høstaster (Aster / Symphyotrichum) blomstrer nettopp når mange andre stauder er ferdige, og tilfører hagen friske farger i august og september. De er populære blant bier og humler, og dermed et godt bidrag til bievennlige planter i hagen. De vil ha sol og litt næringsrik jord, men er ellers svært lettstelte.

Flere gode valg for nybegynnere

Sibiriris (Iris sibirica) er en elegant staude med smale, opprette blader og delikate blomster i blått, lilla eller hvitt. Den trives i fuktigere jord enn mange andre stauder og er ypperlig ved dammer eller i fuktige lavpunkter i hagen. Den er hardfor, lite sykdomsutsatt og krever nesten ingen stell utover å deles når den blir for tett.

Kattemynte (Nepeta) er en lavtvoksende staude med grå-grønt bladverk og rikelig blomstring i blå-lilla nyanser gjennom store deler av sommeren. Den er tørketolerant, duftende og svært populær blant pollinatorer. Klipper du ned planten etter første blomstringsrunde, oppfordrer du den til ny blomstring. Et annet godt valg for solrike plasser er kongslys (Stachys / Betonica) og salvia (Salvia nemorosa), som begge er rikelig blomstrende og nøysomme.

For skyggerike plasser finnes det også fine stauder: hosta (Hosta) er kjent for store, dekorative blader i grønt, gult eller blått-grønt og trives godt i fuktig halvskygge. Strutseving (Matteuccia struthiopteris) er en norsk villbregne som er praktfull i skyggehagen og planter for skyggehagen er noe vi har samlet mer om i en egen artikkel.

Planting – slik gjør du det riktig

Stauder kan plantes om våren fra april–mai, eller tidlig på høsten i august–september. Vårplanting gir plantene en hel vekstsesong til å etablere seg, mens høstplanting lar dem sette røtter før vinteren setter inn. Unngå å plante for sent på høsten – planten bør ha noen uker på seg til å etablere rot.

Forbered plassene ved å grave grundig og fjerne ugras, særlig rotugras som kveke og løvetann. Bland gjerne inn kompost eller annen naturlig gjødsel for å forbedre jorda. Stauder er generelt ikke så kravstore, men en god start i næringsrik, veldrenet jord gir dem et godt forsprang. Lær mer om jordforbedring i artikkelen om jordforbedring.

Plant staudene på riktig avstand – sjekk emballasjen eller spør i hagesenteret for den aktuelle arten. For tett planting gir ugras og sykdom bedre kår. For glissent gir det uønskede tomrom. En god tommelfingerregel er å plante slik at plantene akkurat ikke berører hverandre ved full utvikling. Vann godt etter planting og hold jorda lett fuktig den første perioden inntil planten er etablert.

Stell gjennom sesongen

En av de store fordelene med stauder er at de er lite arbeidskrevende når de er etablert. De viktigste oppgavene gjennom vekstsesongen er ugrasluking, eventuell vanning i tørre perioder og litt gjødsling. Gjødsling av hageplanter gjøres best om våren, enten med langsomt virkende granulat eller med flytende gjødsel gjennom sommeren. Unngå å gjødsle for sent på høsten, da det kan gi myk, frostutsatt vekst.

Mange stauder setter pris på at du klipper av visne blomsterstilker etter blomstringen – dette kan stimulere ny blomstring og hindrer planten i å bruke energi på frøproduksjon. Noen blomsterstilker er likevel vakre langt utover høsten og kan gjerne stå for å gi fugler mat og vinterhage struktur. Spesielt prydgress og planter med markante frøhoder bidrar til en vakker vinterhage.

Om høsten, når planten dør ned, kan du klippe ned de visne stengelbitlene nær bakken. Alternativt kan du la dem stå over vinteren og klippe ned tidlig neste vår – de gir litt isolasjon og husly for insekter. Legg gjerne et lag med kompost rundt planten om høsten for å beskytte røttene og gi næring til neste sesong.

Deling – slik får du flere planter gratis

De fleste stauder bør deles hvert 3.–5. år. Deling fornyer planten (de kan bli tette og blad i midten), og du får nye planter som du kan flytte eller gi bort. Deling er en enkel og effektiv form for formering, og de aller fleste nybegynnere klarer det fint.

Best tid for deling er tidlig vår, før ny vekst har kommet godt i gang, eller i sensommer/tidlig høst etter blomstring. Grav opp hele rotsystemet med en spade eller greip, og del klumpen i to eller flere biter med spade, brødkniv eller bare med hendene. Hver del bør ha minst ett par skudd eller vekstknopper og et godt rotparti. Plant delene rett ut igjen, vann godt, og de vil vanligvis etablere seg raskt.

Noen stauder, som daglilje og iris, trives med deling og kan bli tregere til å blomstre hvis de aldri deles. Andre, som robuse og peoner, klarer seg lenge uten deling og liker ikke å bli forstyrret. Sjekk gjerne hva som er anbefalt for den aktuelle arten. Mer om de ulike formerings-metodene finner du i artikkelen om avleggere og stiklinger.

Klima og herdighet i Norge

Norge strekker seg fra det milde kystklima i sør og vest til de tøffe fjell- og innlandsklimaene i nord og øst. Det er stor forskjell på hva som trives i Kristiansand og hva som overlever vinteren i Tromsø. De fleste av staudene vi har nevnt her – storkenebb, daglilje, sibiriris, hosta – er godt herdige og klarer seg i de fleste norske hager.

Allikevel bør du sjekke klimasoner i Norge og se på plantens herdighetsone (H-soner fra H1 mildest til H8 tøffest). Noen stauder som er populære i Danmark og Storbritannia, er ikke like herdige i Norge og kan trenge ekstra vinterbeskyttelse eller er best egnet langs Vestlandet og i Oslofjord-området. Lokalklimaet spiller også inn: en sørvendt, lun vegg kan gi deg mulighet til å dyrke planter som ellers ville vært for sårbare for din region.

Planlegg sengene for et langt blomstringsforløp

En av gledene med stauder er muligheten til å planlegge blomstringsforløpet slik at du har noe i full blomst fra tidlig vår til sen høst. Kombiner vårblomstrende stauder som bergenia og lungurt med sommerstauder som storkenebb og daglilje, og avslutt med høstblomstrende aster og solhatt. Da er hagen sjelden tomhendt.

Tenk også på bladform og -farge når du velger. Hosta gir store, dekorative blader som er vakre hele sesongen, selv uten blomster. Prydgress – som du kan lese mer om i artikkelen om prydgress – tilfører luftig tekstur og er fantastiske kombinasjonspartnere for de mer kompakte staudene. Variasjon i høyde er også viktig: bruk lave planter fremst, høyere bakest.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på stauder og ettårige planter?

Ettårige planter fullfører livssyklusen sin på én sesong og dør etter blomstring og frøsetting. Stauder er flerårige – de dør ned om høsten, men rotsystemet overlever vinteren og planten kommer tilbake neste vår. Stauder er dermed mer langsiktige investeringer i hagen.

Hvilke stauder er lettest for nybegynnere?

Storkenebb (Geranium), daglilje (Hemerocallis), høstaster og sibiriris (Iris sibirica) er blant de mest pålitelige for norske forhold. De er robuste, krever lite stell og er lette å skaffe i norske hagesentre.

Når bør jeg dele stauder?

Tidlig vår – før ny vekst er kommet godt i gang – eller tidlig høst etter blomstring er de beste tidspunktene. Unngå å dele midt i sommeren under varmeste vekstperiode, da det stresser planten for mye.

Trenger stauder mye gjødsling?

De fleste stauder klarer seg med beskjeden gjødsling. En rundgjødsling med kompost om våren er som regel nok. For kraftigere blomstrere som daglilje kan du supplere med flytende gjødsel i blomstringsperioden. Unngå nitrogenrik gjødsel sent på sommeren, da det gir myk, frostutsatt vekst.