Deling av planter – slik deler du stauder og stueplanter

Av Planteguiden-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juni 2026

Deling er den enkleste måten å formere tuedannende planter på – og den gir deg store, blomsterklare planter mye raskere enn frø. Du graver opp planten, deler rotsystemet i to eller flere deler, og planter delene på nytt. Resultatene er genetisk identiske med morplanten og blomstrer gjerne allerede første år.

Mange norske hagestauder – som hosta, daglilje, iris og floks – bør faktisk deles med jevne mellomrom for å holde seg friske og blomsterrike. Gammel, uttrampet midtdel gir dårligere blomstring, mens de ytre delene er de kraftigste. Deling er dermed både en formeringsmetode og en del av den vanlige staudestellet. Du finner relatert lesestoff om stiklinger og avleggere og om avleggere med utløpere.

Hva slags planter kan deles?

Deling fungerer best for planter som naturlig vokser i tue- eller klyngeform med mange stengel fra en felles rotklump. I hagen gjelder det klassikere som hosta (blomsternøkkel), daglilje (Hemerocallis), strandfloks (Phlox paniculata), praktsolhat (Rudbeckia), præriesolhat (Echinacea) og akelei. Mange norske stauder for nybegynnere er flotte delekandidater.

Inne er det først og fremst stueplanter med mange skudd fra en felles basis som egner seg: fredslije (Spathiphyllum), sansevieria (svigermors tunge), aloe vera (aloe vera) og ZZ-plante lager jevnlig sideskudd som kan skilles fra morplanten. Mange av disse sideskuddene har allerede egne røtter og trenger bare å skilles ut forsiktig.

Planter som ikke egner seg til deling er de med én enkelt vekstkrone – som palmer, de fleste ferdige trær, og mange stauder med pælerot (for eksempel lupiner og blåveis). Disse misliker å ha rotsystemet forstyrret og kan dø etter forsøk på deling.

Beste tidspunkt for deling

Tidlig vår – helst før ny vekst starter – er det optimale tidspunktet for de fleste stauder. Da er plantene fremdeles i hvile, jordtemperaturen stiger, og plantene rekker å etablere seg før sommervarmen setter inn. I praksis betyr det at du kan begynne å dele så snart jorda lar seg bearbeide, gjerne mars–april i lavlandet. Les mer om norske klimasoner i klimasoner-norge.

Tidlig høst (august–september) er et godt alternativ, særlig for vårblomstrende planter som iris og peon. Da lar du planten hvile gjennom vinteren og etablere seg til neste sesong. Unngå deling i tørre, varme sommerperioder – nyplantede deler stresser lett og trenger mye vann for å klare seg. Stueplanter kan deles når som helst på året, men vår og sommer er ideelt fordi veksten er aktiv.

Fremgangsmåte – i hagen

Start med å vanne planten godt dagen før du skal dele – dette minsker stresset og gjør det lettere å skille røtter. Grav opp hele planten med en bred spade eller gartnerspade, og forsøk å få med så mye av rotsystemet som mulig. Legg rotsystemet på bakken eller en presenning der du har god oversikt. Noen planter, som hosta, kan du dra fra hverandre med hendene; andre, som iris og daglilje, trenger en skarp kniv eller to hagegafler som du stikker inn i tuens midt og vrir fra hverandre.

• Vann planten godt dagen i forveien
• Grav opp rotsystemet med bred spade, behold røttene intakt
• Del rotsystemet i biter med 3–5 friske skudd per del
• Kast den gamle, trampete midtdelen om tusen er stor
• La sårflatene tørke kort i luft (5–10 minutter) og plante umiddelbart
• Vann grundig etter planting og hold fuktig de første ukene

Hvor mange deler du lager, avhenger av størrelsen på planten og hva du vil bruke dem til. Mange foretrekker å dele i to–fire relativt store deler – de etablerer seg raskere og blomstrer earlier enn mange små deler. Skal du bare fornye planten, kan det holde å kutte bort de ytre sideskuddene og replante midtdelen.

Deling av stueplanter

Stueplanter deles best under omplanting, gjerne om våren. Ta planten ut av potta og rens bort så mye jord du kan med hendene eller en vannstråle. Se etter naturlige delingslinjer – der er rotsystemet allerede begynner å dele seg. Dra eller klipp fra hverandre med en ren, skarp kniv. Sørg for at hver del har et godt rotfeste og minst et par blader.

Planter du delene i frisk, godt drenert jord og vanner godt. Nylig delte stueplanter kan henge litt de første dagene – dette er normalt. Plasser dem i lyst rom uten direkte sol og hold jorda jevnt fuktig. Etter en til to uker begynner planten gjerne å sette ny vekst, og da kan du starte forsiktig gjødsling igjen. Mer om jordvalg finner du i artikkelen om jordtyper.

Gjenplanting og etterstell

Forbered plantestedet eller den nye potten mens du har de delte plantene liggende. Løs opp jorda godt, bland inn kompost eller god pottejord, og lag et hull som er stort nok til å romme røttene uten at de bretter seg. Plassér delen på samme dybde som den sto opprinnelig – verken dypere eller grunnere enn rotsystemet tilsier.

Press jorda godt inntil røttene så det ikke er luftlommer, og vann grundig. De nyplantede delene trenger jevn fuktighet de første to–fire ukene til røttene er etablert. I tørre perioder etter deling kan det lønne seg å skygge lett med fiberduk eller å vanne morgen og kveld. Utsett gjødslinga noen uker – nyplantede deler trenger å etablere røtter, ikke stimuleres til bladproduksjon med en gang.

Når blomstrer de delte plantene?

Mange stauder blomstrer allerede første sesong etter deling, særlig om du deler tidlig nok på våren og plantene er kraftige. Daglilje og hosta etablerer seg raskt og kan blomstre fullt ut allerede sommeren etter deling. Mer krevende arter som peon (Paeonia) trenger gjerne et år eller to for å etablere seg ordentlig og blomstre igjen – de liker ikke å bli forstyrret, men er det verdt å vente på.

Iris derimot er en av de som drar faktisk størst nytte av regelmessig deling hvert tredje til fjerde år. Uten deling kan en gammel iriskung bli så tett at blomstringen avtar. Nye, ytre rizomdeler gir kraftigere blomstring enn den gamle, trampete midtdelen. Deling er med andre ord ikke bare en formeringsmetode for iris – det er god hagepleie.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg dele en plante som blomstrer akkurat nå?

Det er ikke ideelt. En blomstrende plante bruker energien sin på blomster og frø, og deling i denne fasen stresser planten. Vent til blomstringen er over, eller del tidlig neste vår. Noen planter som daglilje tåler likevel deling godt selv om noen skudd er i blomst.

Hvor stor bør hver del være?

Siktest at hver del har 3–5 friske skudd og et tilsvarende rotsystem. For små deler etablerer seg sakte og er mer sårbare. Veldig store deler trenger igjen lang tid til å finne ny balanse. Middels størrelse gir vanligvis best resultat det første året.

Hva gjør jeg med de gamle, trampete delene i midten av tusen?

Kast dem eller legg dem i komposten. Midtdelen av en gammel staudetur er den svakeste delen – uten næring og med dårlig rotutvikling. Det er de ytre, friske kantdelene du vil bevare og replante.

Kan jeg dele stauder om sommeren?

I prinsippet ja, men det krever mye vanning. Sommerdeling er mer krevende for planten fordi varmen og lyset presser fordampingen. Vår og tidlig høst er langt mer skånsomme tidspunkter, særlig i norsk klima der sommeren kan gi varme perioder.