Ordliste – plantefagord A–Å

En liten plantefagordbok: kortfattede forklaringer på begrepene du møter i hagen og i artiklene våre, med lenker videre til der vi går i dybden.

A

Avblomstring: Å fjerne visne blomster slik at planten setter nye i stedet for frø. Gir lengre og rikere flor – les om avblomstring.
Avherding: Gradvis tilvenning av forkultiverte småplanter til sol, vind og kjøligere temperatur før de plantes ut. Se avherding.
Avlegger: En ny plante som dannes fra en morplante – enten naturlig (utløpere) eller ved at du lar en skuddgren slå rot. Se avleggere og stiklinger.

Beskjæring: Å klippe bort skudd eller greiner for å forme planten, fjerne sykt ved eller stimulere ny vekst. Les om beskjæring.
Bunndekker: Lavtvoksende plante som danner et tett teppe og holder ugress og fordamping nede. Se bunndekkende planter.

Drenering: Hvor godt overflødig vann renner bort fra jorda. God drenering er det viktigste vernet mot rotråte – les om drenering.

Epifytt: Plante som vokser oppå andre planter (typisk på trær) uten å snylte, slik mange orkideer gjør i naturen.
Etiolering: Når en plante strekker seg lang og blek mot lyset fordi den får for lite av det. Se lange, tynne skudd.
Ettårig: Plante som spirer, blomstrer, setter frø og dør i løpet av én sesong, for eksempel mange sommerblomster og grønnsaker.

Flerårig: Plante som lever i mange år. Stauder, busker og trær er flerårige. Se stauder.
Forkultivering: Å så frø innendørs tidlig på året for å gi planten et forsprang før den settes ut. Se så frø innendørs.
Fotosyntese: Prosessen der planten bruker lys, vann og CO₂ til å lage sukker (energi) og slipper ut oksygen. Les om hvordan planter vokser.

Grunnstamme: Rotplanten et frukttre podes på. Den bestemmer blant annet hvor stort treet blir. Se podning.

Herdighet: Hvor godt en plante tåler kulde og vinter. Oppgis ofte som en herdighetssone. Les om herdighet.
Honningdugg: Klissete, sukkerholdig væske som sugende skadedyr (bladlus, ullus) skiller ut, og som gjør bladene blanke og klebrige. Se klissete blader.
Hydrokultur: Dyrking i leca-kuler og vann i stedet for jord. Se hydrokultur og leca.

Klimasone: Inndeling av landet etter hvor hardført klimaet er (i Norge H1–H8). Se klimasoner i Norge.
Klorofyll: Det grønne fargestoffet i bladene som fanger lys til fotosyntesen. Les om hvorfor planter er grønne.
Klorose: Gulning av blader, ofte på grunn av nærings- eller jernmangel eller feil pH. Se gule blader.
Knoll: Fortykket, opplagsnærende del av en plante (som potet eller georgine-knoll) som overvintres og settes på nytt.
Kompost: Nedbrutt hage- og kjøkkenavfall som blir til næringsrik, jordforbedrende mold. Se kompostbinge.
Krysspollinering: Når pollen fra én plante befrukter blomsten på en annen. Mange frukttrær trenger det for å sette frukt. Les om pollinering.
Kultivar: En foredlet sort av en plante, valgt for bestemte egenskaper (farge, smak, vekst). Skrives ofte i enkle anførselstegn.

Leca: Lette brente leirkuler brukt til drenering i bunnen av potter og til hydrokultur.
Løk (botanisk): Et underjordisk lager av blader rundt et knoppanlegg, som hos tulipan og narsiss. Se løkvekster.

Makronæring: Næringsstoffene planten trenger mest av: nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) – «NPK». Se gjødsling.
Mikronæring: Næringsstoffer planten trenger små mengder av, som jern, magnesium og mangan. Mangel gir ofte misfarging av blad.
Mold: Mørk, ferdig omdannet organisk materiale som gjør jorda luftig og næringsrik. Se jordforbedring.
Mulch (jorddekke): Et dekklag (bark, gress, halm) på jorda som holder på fukt, demper ugress og beskytter mot temperatursvingninger.

Nekrose: Dødt, brunt eller svart plantevev, for eksempel ved bladkanter eller flekker. Se brune bladkanter.
NPK: Forkortelsen for nitrogen, fosfor og kalium – de tre viktigste næringsstoffene, ofte oppgitt som tre tall på gjødselpakker.

Omplanting: Å flytte en plante til en ny, gjerne større potte med frisk jord. Se omplanting og potteskifte.

Perlite: Hvite, lette vulkanske korn som blandes i jord for å gjøre den mer luftig og godt drenert.
pH: Et mål på om jorda er sur eller basisk. Avgjør hvilke planter som trives. Les om pH i jorda.
Podning: Å sette et skudd av én plante på rota (grunnstammen) til en annen, mye brukt på frukttrær. Se podning.
Pollinering: Overføring av pollen til blomstens arr, slik at den kan sette frø og frukt. Les om pollinering.
Prikling: Å sette om tett sådde småplanter til mer plass kort tid etter spiring. Se så frø innendørs.

Rhizom (jordstengel): En krypende stengel som vokser vannrett under (eller i) jorda og skyter nye skudd, som hos iris og mynte.

Selvpollinering: Når en blomst befruktes av sitt eget pollen og dermed kan sette frukt uten en partnerplante. Se pollinering.
Spireevne: Hvor stor andel av frøene som faktisk spirer. Synker med alderen – sjekk med en spiretest.
Staude: En flerårig, urteaktig plante som visner ned om vinteren og kommer igjen fra rota om våren. Se stauder.
Stikling: En avskåret bit av en plante (skudd eller blad) som settes til å slå rot og bli en ny plante. Se stiklinger i vann.
Stratifisering: Kuldebehandling av frø som etterligner vinter, og som mange arter trenger for å spire. Se spireforhold.
Sukkulent: Plante som lagrer vann i tykke blad eller stengler og tåler tørke godt, som kaktus og bergknapp. Se sukkulenter.
Surbunnsplante: Plante som krever sur jord (lav pH), som rhododendron og blåbær. Se rhododendron.

Torvfri jord: Pottejord uten torv, et mer miljøvennlig valg fordi torvuttak skader myr og frigjør CO₂. Se jordtyper.
Toårig: Plante som bruker to sesonger: blad det første året, blomst og frø det andre – som fingerbøl og stokkrose.

Utløper: En lang sidegren som lager nye småplanter i enden, slik jordbær og edderkoppplante gjør. Se avleggere med utløpere.

Vintergrønn: Plante som beholder grønne blad gjennom hele vinteren. Se vintergrønne planter.