Plantekalender: hva du gjør i hagen måned for måned

Av Planteguiden-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juni 2026

En plantekalender gir deg oversikt over hva du bør gjøre i hagen hver måned – fra de første frøene du sår innendørs i januar til du rydder og forbereder hagen for vinteren i november. Med riktig timing unngår du å plante for tidlig i frost eller for sent til at plantene rekker å modne.

Timingen varierer mye etter hvilken klimasone du bor i. I H1–H2 på milde kyststeder kan mange oppgaver forskyves to til fire uker fremover i tid sammenlignet med det som gjelder for midtre soner som H4–H5. Bruk denne kalenderen som en veiledning, og juster etter de faktiske forholdene der du bor – frost og snø respekterer ikke månedsskifter.

Januar og februar – planlegg og så de tidligste

Midt på vinteren er hagen i dvale, men innenfor er det allerede tid for de aller mest tidkrevende vekstene. Chili og paprika er kjent for å trenge lang vekstsesong – 16–20 uker fra såing til modne frukter – og bør sås allerede i januar. Det samme gjelder selleri, sellerrot og visse blomkålsorter. Sett frøene i varm jord (20–25 °C) under et klart plastdekke eller på en varm hylle, gjerne med vekstlys siden dagene ennå er svært korte.

Februar er en god tid for å finne frem såkalenderen og planlegge hele sesongen. Bestill frø og planter i god tid – populære sorter kan bli utsolgt. Ta en rundtur i hagen for å notere hva som trenger oppfølging: skadede busker, greiner som har knekt under snøen, eller stauder som trenger deling til våren. Hold deg oppdatert på værvarselet; noen milde vintre kan gi tidlig vekst i roser og stauder som da kan ta skade av en etterfølgende kuldesnert.

Inne kan du i februar begynne med blomkål, brokkoli og selleri i tillegg til chili. Primula og enkelte stauder sås tidlig for å gi dem lang nok vekstsesong til blomstring første år. Husk at spirer trenger mye lys – et vindu mot sør er knapt nok i februar, og supplementsbelysning hjelper betraktelig.

Mars – frøsåing tar fart inne

Mars er måneden da spirekroken på kjøkkenvinduet for alvor fylles opp. Nå kan du så tomater, aubergine, basilikum, sommerblomster som lobelia, petunia og begonia, samt mange stauder. Tomater trenger seks til åtte uker inne før de er store nok til å flyttes ut, og de tåler ikke frost, så ikke la dem stå ute. Bruk god så-jord som er mager og porøs – fettjord fra hagen er for tung og gir dårlige spirer.

Utendørs, dersom snøen har gitt seg i din sone, kan du begynne å rydde opp overvintrede stauder. Klipp ned vissent materiale, men la helst jorddekke ligge til temperaturen er mer stabil. Forkultiverte planter bør ikke flyttes ut ennå i sone H3–H8. I de mildeste sonene H1–H2 kan spinat og reddik allerede sås direkte ute i mars.

April – klargjøring og de første uteplantingene

April er vårens store plantemåned for mange. Nå tiner jorda i de fleste soner, og du kan begynne å grave, gjødsle og forberede bed. Tilsett kompost eller annet organisk materiale i jorda for å bygge opp næring og struktur. Unngå å jobbe i jorda når den er klam og klissete, da det ødelegger strukturen og gir kompaktering.

Hardføre vekster som løk, purre, kepaløk og sjalottløk kan plantes i april. Erter og bønner kan sås ute direkte, og kål kan plantes ut fra midten av april i mange soner, gjerne med beskyttelse de første nettene. Løkvekster – vårløk, hvitløk og sjalottløk – bør komme i jorda tidlig for å rekke full utvikling. I hagen er det også tid for å dele stauder, plante stauder, og sette ut bærbusker og frukttrær som har rotnett.

Inne er det tid for å så basilikum, squash og agurk mot slutten av april. Disse vokser raskt og bør ikke sås for tidlig; tre til fire uker inne er nok. Husk å herdeforkultivere alle planter – det vil si vende dem gradvis til uteluften ved å sette dem utenfor noen timer om dagen i noen dager før endelig utplanting.

Mai – utplanting og hagearbeidets høysesong

Mai er den travleste måneden i norske hager. Etter at siste frostrisiko er over – som i sone H4 typisk er rundt midten av mai, men varierer sterkt etter lokale forhold – kan varmekjære planter som tomater, basilikum, agurk og squash plantes ut. Sjekk gjerne historiske frostdatoer for din region hos Meteorologisk institutt, og hold et øye med varselet.

Nå er det tid for å plante balkongkasser og pottearrangementer med balkongplanter. Sommerblomster som pelargonia, fuchsia og surfiniar er klar for utplanting. Krydderurter i hagen – persille, gressløk, timian, oregano – kan plantes ut og trives i norsk sommer. Roser og busker kan plantes nå; roser plantes helst tidlig slik at de rekker å slå rot godt.

Begynnende ugress er et tema i mai. Det lønner seg å fjerne ugress tidlig, når de er små og rotsystemet er grunt. Bruk gjerne jorddekke (mulch) rundt plantene for å holde ugress nede og bevare fuktighet – mer om dette i artikkelen om jordforbedring og kompost.

Juni og juli – stell, vanning og høsting

Midt i sesongen er oppgaven å holde plantene i god form. Ugress må holdes nede jevnlig; det er lettere å luke litt og ofte enn å ta en stor runde sjelden. Vanning er en daglig vurdering – bruk vanningssystemer eller en fast rutine, særlig i tørre perioder. Husk at plantene i potter og krukker tørker ut langt raskere enn de i jordbedene.

I juni kan du beskjære vårblomstrende busker etter at blomstringen er over. Knepp av visne blomster (deadheading) på roser og sommerblomster for å forlenge blomstringen. Gjødsling er viktig i vekstsesongen: gi grønnsaker og stauder en regelmessig dose flytende hagegjødsel eller bruk naturlig gjødsel. Fra midten av juli begynner tidlige grønnsaker som reddik, salat og bønner å bli modne – høst jevnlig for å stimulere til mer produksjon.

Juli er også feriemåned. Sørg for at noen passer plantene, eller bruk ferievanning-systemer og selvvanningspotter. En uke uten vann i varmt vær kan ødelegge sommerens arbeid. Sett gjerne en kaldbenk eller drivhus på automatisk lufting om det er svært varmt.

August – siste beplantning og frøhøsting

August er en god måned for å så kål til høstens innhøsting. Vinterkål, rosenkål og grønnkål kan sås nå og er klare til høsten. Tomat og agurk er i full produksjon; høst daglig og del gjerne overskudd. Begynn å samle egne frø fra blomster og grønnsaker du vil dyrke igjen – velg de fineste, sunneste plantene som morsplanter.

Mot slutten av august er det tid for å begynne å ta stiklinger av halvherdige planter – pelargonia, fuchsia, oleanderøkst – som ikke tåler norsk vinter ute. Da er det ennå varmt nok til at stiklingene slår rot raskt. Stiklingene kan overvintre inne og plantes ut igjen neste vår.

September og oktober – høsting, innhøsting og forberedelse

September er innhøstingstid. Poteter, rødbeter, sellerirot, gresskar og epler modnes og må inn. Temperaturene er på vei ned, og det er viktig å høste varmekjære grønnsaker som tomat og paprika før første nattefrost. Du kan la tomater modne videre innendørs på en lys, varm plass.

Oktober er måneden for å rydde og forberede hagen for vinteren. Fjern årets sommerblomster, kompostér planteavfall (unngå sykdomsangrepet materiale), og grav inn kompost der du vil sette grønnsaker neste år. Stauder klippes ned – men noen er fine å la stå da de gir struktur og fugl mat gjennom vinteren. Plant løkblomster som tulipaner, narcisser og påskeliljer nå for vårens blomstring.

Roser og halvherdige busker dekkes til med halm, løv eller fleece mot vinteren der det er relevant for sonen din. Klatreplanter kan trenge noe vinterdekning rundt røtter og basis i de kaldere sonene. Mer om vintertiltak finner du i artikkelen om herdighet og vinterherdige planter.

November og desember – ro og planlegging

November avslutter utendørssesongen for de fleste. Siste greier i jorda, siste rydding, og verktøyet tas inn og gjøres rent. Hageredskaper bør smøres og oppbevares tørt for å hindre rust og råte. Vintergrønne busker og hekker kan settes ut til de er godt etablerte, og ev. vinterbeskyttelse av enkle busker avsluttes.

Desember er en tid for ro og planlegging. Bla gjennom katalogene, noter hva som funket og ikke funket i år, og bestill frø til neste sesong. Inne kan du nyte julenisseplanter og amaryllis, og begynne å kjenne på den lille spiringen av forkultiverte hyasinther og potteplantede løk. Sesongen starter snart på nytt.

Ofte stilte spørsmål

Når er siste frostdato i Norge?

Det varierer kraftig etter klimasone. I lavlandet på Sørlandet og Vestlandet kan siste frost komme i mars–april; i Oslo er siste frostdato typisk i mai, og i fjellbygder og Nord-Norge kan frost komme så sent som juni. Meteorologisk institutt har historiske data du kan sjekke for din nærmeste stasjon.

Kan jeg bruke plantekalenderen uansett hvor i Norge jeg bor?

Ja, men du må justere tidspunktene etter din klimasone. I milde kyststrøk (H1–H2) kan du forskyve oppgavene to til fire uker frem i tid (starte tidligere). I kaldere soner (H5–H8) forskyver du dem bakover – venter lenger med å plante ut og starter innendørssåing litt tidligere for å gi plantene lang nok tid.

Hva gjør jeg om jeg glemmer å plante løk om høsten?

Løk kan plantes helt til bakken fryser – gjerne i november i milde soner. Planter du svært sent, vil de klare seg om vinteren er mild, men risikoen for dårlig etablering øker. Et alternativ er å plante løkene i potte inne og sette dem kaldt (men frostfritt) til de starter og plante ut om våren.

Hva bør jeg gjøre med stauder om høsten?

De fleste stauder kan du la stå gjennom vinteren; de gir struktur og fugl mat, og det visne materialet isolerer røttene. Klipp dem gjerne ned tidlig på våren fremfor om høsten. Svært sårbare stauder kan dekkes med løv eller fiberduk for ekstra beskyttelse.