Riddersporer (Delphinium) – høye blå blomsteraks i norsk hage

Av Planteguiden-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juni 2026

Riddersporer (Delphinium) er blant de mest imponerende staudene du kan dyrke i norsk hage, med stolte blomsteraks som kan nå 1,5–2 meters høyde i sjeldne, blå og lilla nyanser som er vanskelige å finne i andre hageplanter. De krever litt ekstra stell, særlig oppbinding, men belønner deg med et dramatisk skue midt i sommeren.

I denne guiden går vi gjennom det du trenger for å lykkes med riddersporer: riktig sted og jord, planting og stell, viktig oppbinding mot vind, klipping for blomstringen, og overvintringsråd. Artikkelen starter med den viktigste advarselen: riddersporer er giftige i alle plantedeler og krever forsiktighet.

Hva er riddersporer?

Riddersporer er stauder eller toårige planter i slekten Delphinium, som teller hundrevis av arter og hybrider. I norske hager er det primært de store hagehybridene (Elatum-gruppen) som dyrkes – disse er det man forbinder med de høye, majestetiske blomsterspirene. De finnes i alle nyanser fra hvitt og lysrosa til lyseblå, mørkeblå, fiolett og purpur, og mange har et kontrasterende «øye» i midten av hver blomst.

Riddersporer er slektning til andre kjente hageplanter i Ranunculaceae-familien, som akeleie (Aquilegia) og soleiefamilien. Selve blomstenes form gir opphav til det engelske navnet «Larkspur» (lærkespore) og det latinske Delphinium (av gr. delphis, delfin – blomsterknoppen ligner en delfin). Pryd og bruk av riddersporer i norsk hage går langt tilbake i tid, og de er et klassisk innslag i cottage garden-stilen.

Sted og jord

Riddersporer krever full sol for rikelig blomstring og sterkest vekst. De trives aller best i et lunt, vindstille hjørne – vind er faktisk et av de største problemene med høye riddersporer, som lett brekker i sterk vind. Jorda bør være dyp, næringsrik og godt drenert. Riddersporer liker ikke å stå med klumpete, kalde røtter om vinteren – god drenering er avgjørende for overlevelse.

Jordpreparering er viktig: grav godt, bland inn rikelig med kompost og gjerne litt sand i tung leire. pH 6,5–7 er ideelt. I kalde og fuktige deler av Norge kan det være utfordrende å overvintre dem, og mange velger å behandle dem som toårige – det vil si å akklimatisere nye planter hvert år. Sjekk herdighetsskalaen og klimasonekart for din sone.

Planting – frø eller ferdige planter

Du kan starte riddersporer fra frø eller kjøpe ferdigvoksede planter fra hagesenteret. Frøsåing krever litt arbeid: frøene bør forkjøles (stratifiseres) i kjøleskapet i noen uker før såing, og de spirere best i kult (ca. 10–15 °C). Så frøene innendørs i januar–februar for blomstring samme sommer, eller direkte ute om høsten for spiring neste vår.

Ferdige planter fra hagesenteret er det enkleste valget og gir blomstring allerede første sesong. Plant ut etter frosten er over om våren, med minst 60–70 cm mellomrom. Riddersporer trenger plass til roten og liker ikke å flyttes etter etablering. Sjekk guiden for innendørssåing for generelle prinsipper, og såkalenderen for timing.

Oppbinding – en nødvendig jobb

Oppbinding er den viktigste arbeidsoppgaven med høye riddersporer. De kan bli 1,5–2 meter høye, og blomsterspirene er tunge når de er i full blomst. I tillegg er de utsatt for vind. Uten støtte brekker de nesten uunngåelig, særlig etter regn eller i vind. Sett opp støttestaker (bambusstokker, metallstaker) tidlig, allerede når plantene er 30–40 cm høye.

Bind plantene inn etter behov etter hvert som de vokser, med bast eller spesiell plantebindestråd. Bruk bøyler eller ringer rundt hele gruppen av planter hvis du har en stor beplantning. Ettmonteringen er mye vanskeligere enn å gjøre det riktig fra starten. Se guiden om oppbinding av planter for generelle råd og teknikker.

Gjødsling og vanning

Riddersporer er storvokste og næringskrevende. Gjødsel med kompost ved planting, og deretter en balansert gjødsel (gjerne rik på kalium for blomstring) jevnlig gjennom vekstsesongen, gir store og vakre blomsteraks. Nitrogen gir god vekst, men for mye nitrogen gir gjerne svakere stengler som er mer utsatt for å brekke.

Vanning i tørkeperioder er viktig – riddersporer trenger jevn fuktighet gjennom vekstsesongen. Men unngå å vanne direkte på bladene, særlig sent på dagen, for å forebygge soppsjukdommer. God jordstruktur som holder litt fuktighet men drenerer fritt er ideelt. Se gjødslingsguide for hagen for mer veiledning.

Andre blomstring – klipp ned etter første blomstring

Etter første blomstring (som typisk er i juni–tidlig juli) kan du klippe blomsterstilkene ned til ca. 30 cm over bakken. Dette stimulerer planten til å sende ut nye skudd og blomsterspirer, og du kan ofte få en andre blomstring i august–september, som riktignok er litt lavere og mindre enn den første. Det er ekstra gjødsling etter klippingen som hjelper til med å drive frem den andre runden.

Fjern visne blomsteraks regelmessig (avblomstring) for å forlenge blomstringssesongen. Lar du blomstene sette frø, vil planten bruke energi på frøproduksjon i stedet for ny blomstring. Les mer om teknikken i guiden om avblomstring.

Overvintering

Riddersporer er flerårige stauder, men overlevingsevnen om vinteren varierer mye med sort og klima. I de mildeste delene av Norge (kyst, Sørlandet) klarer mange sorter seg godt i jorda. I kalde innlandsstrøk og nordpå kan de gå ut i harde vintre, særlig hvis jorda er tung og våt. Bruk en torvfri jord- og sansblanding i selve plantehullet for bedre vinteroverlevelse.

Om høsten: klipp ned stenglene til ca. 10–15 cm. Legg et dekke av granbar, halm eller fiberduk over rootklumpen om vinteren i kalde strøk. Fjern dekket tidlig om våren når frostfaren avtar. Vil du lese mer om overvintringsteknikker generelt, se høststell i hagen.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor er riddersporer min vanskelig å holde i live?

Riddersporer liker ikke stående vann om vinteren og kan gå ut i tunge leirearter. Sørg for svært god drenering ved plantehullet, og dekk til om vinteren. Dessuten krever de litt mer sol og gjødsling enn mange andre stauder for å blomstre riktig.

Kan jeg dyrke riddersporer i krukke?

Det er mulig, men krevende – de har et kraftig rotsystem og trenger dype, store krukker. Vindeksponering på balkong kan gjøre oppbinding ekstra vanskelig. Det er generelt lettere å dyrke dem i bed.

Hvilke blå blomster ligner riddersporer?

Akeleie (Aquilegia) er en nær slektning med lignende fargetoner men mer nøktern størrelse og nikkende blomster. Storridderspore (Consolida ajacis) er en ettårig variant som er lettere å dyrke og ligner mye, men er lavere. Begge er giftige som riddersporer.

Kan jeg plante riddersporer nær barnelekeplass?

Nei – riddersporer er svært giftige og bør plantes langt fra steder der barn leker og dyr ferdes. Det er viktig å informere alle i husholdet om plantens giftighet, og helst velge et sted i hagen der barn ikke har tilgang.