Krøllete blader – hva forteller de deg?

Av Planteguiden-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juni 2026

Krøllete blader er plantens måte å si at noe er galt – men «noe» kan bety svært ulike ting. Innkrulling fra kanten kan bety tørst eller varme. Boblende, buktende flater peker mot virus eller skadedyr. Deformerte unge skudd kan skyldes sprøytemiddelskade. Riktig diagnose er avgjørende før du velger tiltak.

I denne artikkelen gjennomgår vi de vanligste årsakene til krøllete og deformerte blader, fra de ufarlige og enkle å rette opp til de mer alvorlige. Vi forklarer hva som skiller dem, hva du konkret gjør med hvert tilfelle, og når du bør bekymre deg – og når du kan slappe av.

Vannmangel og tørke – den vanligste årsaken

Når planten ikke har nok vann, lukker den spalteåpningene (de mikroskopiske porene som utveksler gass) og forsøker å redusere fordampingen. Det gir seg gjerne utslag i at bladkantene krøller innover, og at hele bladet kan begynne å henge. Bladene kan se litt matte ut i stedet for skinnende, og det kjennes tørt og lett i potta.

Dette er en av de enkleste tilstandene å rette: gi planten vann og den retter seg som regel i løpet av noen timer. Stikk alltid fingeren i jorda for å bekrefte at tørke faktisk er årsaken, fordi hengne blader kan også bety for mye vann – se artikkelen om undervanning for typiske symptomer. Gjentar tørkeproblemene seg hyppig, er kanskje potta for liten, jorda for drenerende, eller planten for utsatt for sol og vind.

Sett gjerne planten i skygge mens den restituerer seg etter kraftig tørke. Er jorda tørket så hardt ut at vannet renner av uten å suges inn, hjelper det å sette potta i en bøtte med vann i 20–30 minutter slik at jorda suger opp fukt nedenfra. Etterpå lar du overskuddsvann renne godt av. Les mer om riktig vanningsrytme i guiden om hvor ofte du bør vanne.

For mye varme og direkte sol

Mange stueplanter og hagebusker reagerer på sterk varme ved å krølle bladene oppover langs midtribben, nesten som et rør, for å redusere arealet som eksponeres for solen. Dette kalles gjerne termoregulering og er en forsvarsstrategi, ikke en sykdom. Bladene ser ellers friske ut, og fenomenet er reversibelt når temperaturen synker.

Klassiske eksempler er tomater og paprika som krøller bladene på varme sommerdager, særlig rett etter at de er satt ut eller etter kraftig vanning i sterk sol. Det er oftest ufarlig, men et varsel om at planten er under stress. Vedvarende ekstremvarme uten vann kan derimot gi solsvi og permanent skade.

For stueplanter: flytt dem vekk fra direkte sol gjennom glass, særlig på varme sommerdager når sol gjennom vindu kan bli svært intenst. God luftfuktighet og unngåelse av direkte trekk hjelper også planten å holde seg spenstig i varmt vær. Husk at norske somre kan gi overraskende kraftig sol i vinduer mot sør og vest, selv om vi ikke tenker på klimaet som spesielt varmt.

Skadedyr – bladlus, midd og trips

Mange skadedyr skader blader på en måte som gir krøll og deformasjon. Bladlus suger plantesaft fra de yngste, mykeste skuddene og bladene, og frigjør giftstoffer som får bladene til å krølle og deformere seg. Nye blader ser forkrøplede ut, og du finner gjerne klumper av bladlus under bladene eller på stilkene. Et klebrig, blankt belegg (honningdugg) bekrefter bladlusinvasjon.

Spinnmidd er en annen vanlig årsak: de suger på undersiden av bladene, og svært angrepne blader kan krølle seg, bli gule og til slutt falle av. Du ser de med lupe som svært små prikker, og ved kraftig angrep dannes fine spindelvevstråder. Spinnmidd trives i tørr, varm luft – typisk inneluften om vinteren. Økt luftfuktighet forebygger.

Trips (frynsevingeinsekter) gir sølvgrå striper og flekker på bladoverflaten og kan også forårsake krøll på nye blader. De er vanskelige å se med det blotte øye, men du kan rispe en mistenkt blomst over et hvitt papir og se om det faller av svarte prikker. Alle tre skadedyrene behandles best ved å skylle av planten grundig i dusjen, fjerne sterkt angrepne plantedeler, og eventuelt bruke såpevannspray. Se hele oversikten i artikkelen om skadedyr på inneplanter.

Virus – mosaikkfarge og varig krøll

Planteviruser gir ofte en kombinasjon av lysere og mørkere grønne felter (mosaikkmønster) og bladkrøll eller buktende bladflater. Det finnes mange ulike planteviruser – blant de best kjente er gurkmosaikkvirus (CMV) som angriper tomat, agurk og andre grønnsaker, og tobakksmosaikkvirus (TMV). Infiserte planter vil ikke bli friske igjen.

Virus sprer seg ofte via sugende insekter som bladlus, gjennom kniver og redskaper, eller via infisert jord. Er du usikker på om du ser virus, bør du isolere planten fra andre. Forkrøplede blader med mosaikk på en plante som ellers ser frisk ut – ingen tørke, ingen skadedyr synlig – er et klart tegn på at virus bør vurderes. Fjern og avhend (ikke kompostér) sterkt infiserte planter.

Det finnes ingen behandling mot virus i planter. Forebygg ved å holde skadedyrpopulasjoner nede (bladlus er de viktigste vektorene), vaske hendene og verktøy mellom planter, og kjøpe friske planter fra seriøse leverandører. Noen grønnsaksorter finnes i virusresistente varianter – se på frøpakken etter bokstaver som «TMV» i resistensoversikten.

Sprøytemiddelskade (fyto-toksisitet)

Har du nylig behandlet planten med et plantevernmiddel, ugress-dreper eller soppmiddel, og ser nye blader som er vridde, forkrøplede eller abnormalt smale? Da er sprøytemiddelskade (fyto-toksisitet) en sannsynlig årsak. Nye blader som vokser fram etter en behandling kan se svært deformerte ut fordi cellene som ble dannet mens bladet vokste, ble skadet av midlet.

Dette sees særlig ved bruk av ugrassmidler av hormontypen (f.eks. diklorprop, mekoprop, MCPA) som utilsiktet har nådd prydplanter eller grønnsaker. Selv svak drift av sprøytetåke fra naboens hage kan gi slike symptomer. Det er ingen behandling – de skadede bladene forblir som de er, men om rotsystemet er intakt, vil nye blader som etter hvert vokser ut, som regel se normale ut.

Unngå å sprøyte nær prydplanter og grønnsaker på vindfulle dager, og bruk skjermingsduk for å beskytte sårbare planter. Sjekk alltid midlets etiketten for opplysninger om hvilke vekster som kan ta skade. Kontakt Mattilsynet eller Plantevernleksikonet ved spørsmål om godkjente midler.

Næringsubalanse og rotstress

Både næringsmangel og overgjødsling kan gi krøll. Kalsiummangel er kjent for å gi vridde, buktende toppskudd og unge blader. Overskudd av salt – for eksempel fra for mye gjødsel over tid – kan trekke vann ut av cellevevet og gi tørkeliknende symptomer med krøll, selv om jorda kjennes fuktig. Hvitt saltbelegg på jordoverflaten er et tegn på at noe er feil med næringsbalansen.

Rotproblemer – som rotråte – kan gi krøll fordi røttene ikke klarer å levere tilstrekkelig vann til bladene selv om jorda er fuktig. Har du sett at planten henger og at jorda er blaut, bør du undersøke røttene. Les mer om tegn på dårlig trivsel i artikkelen når planten ikke trives.

Kulde, trekk og temperatursjokk

Tropiske stueplanter – som monstera, calathea og philodendron – reagerer på kald luft og trekk ved å krølle bladene. Dette skjer særlig ved vinduer om vinteren, ved siden av klimaanlegg eller vifter, og etter at planten er satt ut for tidlig om våren. Bladene kan bli buktende og miste spenstig farge.

Sjekk om planten sitter i trekk: hold en tynn papirlapp nær planten på en kald dag for å avdekke luftbevegelse. Flytt den vekk fra kalde vinduskarmer og radiatorer, og sørg for at romtemperaturen er stabil. Se artikkelen om temperatur og trekk for mer detaljerte råd.

Ofte stilte spørsmål

Alle bladene på tomaten min krøller seg oppover – er det et problem?

Ofte ikke! Tomater krøller bladene langs midtribben på varme dager som en fysiologisk respons på varme og sterk fordampning. Det kalles fysiologisk bladkrøll og er ufarlig. Sjekk at det er nok fukt i jorda, at luftfuktigheten ikke er for lav, og at planten ikke er i direkte sterk sol hele dagen. Ser du ellers normalt grønne blader uten flekker eller insekter, er det sannsynligvis bare varmereaksjonen.

Kan krøllede blader bli normale igjen?

Det avhenger av årsaken. Blader som er krøllet av tørke retter seg raskt etter vanning. Blader deformert av virus, sprøytemiddelskade eller fysisk skade vil ikke bli normale igjen – men nye blader vokser ut normalt hvis årsaken er fjernet. Du klipper gjerne bort de styggeste bladene for estetikkens skyld.

Hva ser jeg etter for å skille bladlus fra virus?

Med bladlus finner du synlige insekter under bladene og på unge skudd, gjerne klebrig honningdugg og maur. Virusinfeksjon gir mosaikkmønster i bladfargen og ingen insekter. Er du fremdeles usikker, isoler planten og ta en prøve til din lokale planteklinikk eller sende bilde til et gartnerforum.

Er krøllede blader et tegn på sykdom som kan spre seg?

Avhenger av årsaken. Tørke, varme og sprøytemiddelskade smitter ikke. Skadedyr kan spre seg til naboplanter, og virus kan spres via insekter og verktøy. Isoler planten ved mistanke om virus eller skadedyr, og desinfiser redskaper du bruker mellom planter. Sjekk artikkelen om plantesykdommer for mer om smittsomme problemer.