Stiklinger i jord – komplett guide

Av Planteguiden-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juni 2026

Å sette stiklinger direkte i jord er den metoden fagfolk og erfarne hageentusiaster oftest bruker – fordi røttene som dannes i jord, er kraftigere og lettere å overføre enn røtter fra vann. Du trenger bare en stikling, riktig jord, litt rothormon og et fuktig dekke, så er du i gang.

Mange nybegynnere starter med stiklinger i vann fordi det er enkelt å følge med – du ser røttene komme. Men jord gir som regel raskere etablering og unngår det ekstra steget med å overføre fra vann til jord, som av og til stresser planten. Denne guiden viser deg nøyaktig hvordan du lykkes med jord-metoden, hvilke planter den passer best til, og hva du gjør om noe går galt.

Hvilke planter egner seg til stiklinger i jord?

De aller fleste hageplanter og stueplanter kan formeres i jord. Grønnstiklinger – friske, myke skudd fra vekstsesongen – slår raskt rot hos pelargoner, fusksier, hortensiaer, salvie og mynte. Halvmodne stiklinger med litt fastere vev, tatt på ettersommeren, egner seg godt til blant annet lavendel, rosmarin og thuja. Hardvedstiklinger – treaktige kvister fra høst og vinter – passer til busker som ripsbær, syrin og spirearter; les mer om det i artikkelen om vinterstiklinger.

Stueplanter som monstera, pothos, philodendron og pelargoner rotes dessuten lett i jord på en lys vinduskarm. Generelt: jo saftigere og yngre stikling, jo raskere rot i jord – men jo mer fukt trenger den i startfasen. Planter med mye tjukke, kjøttfulle blader (sukkulenter og kaktuser) er spesielle; de trenger tørrere forhold og passer best med egne metoder – se formere sukkulenter.

Slik forbereder du stiklingen

En god stikling er 7–15 centimeter lang, skjæres rett under en bladknute med en ren, skarp kniv eller saks, og har 2–4 bladpar øverst. Fjern alle blader på den nedre halvdelen som skal ned i jorda – de råtner ellers og kan ta med seg stikling. Er bladene store, kan du klippe dem i halv størrelse for å redusere fordampningen slik at den lille stiklingen ikke tørker ut før røttene er på plass.

Klipp alltid med et rent verktøy. Skitne kniver og saks kan spre sopp og bakterier rett inn i det ferske såret. La gjerne stiklingen hvile en time eller to i skyggen slik at snittstykket tørker litt (kalles «kalling» og er særlig viktig for sukkulenter og planter med melkesaft), men de fleste stiklinger kan settes rett ned. Du kan lese mer om grunnleggende teknikk i den generelle guiden om avleggere og stiklinger.

Rothormon – hjelper det?

Rothormon (auxin) i pulver- eller gelform hjelper mange planter til å danne røtter raskere og mer pålitelig, særlig ved halvmodne og hardvedstiklinger. Dypp snittstykket lett i pulveret, ta av det overflødige og sett stiklingen i jorda. For myke grønnstiklinger av lettrotte planter som pelargoner eller impatiens er det ofte ikke nødvendig – de slår rot uten ekstra hjelp.

Vil du prøve uten kjemikalier, finnes det en gammel husråd: honning. Det er vitenskapelig dokumentert at honning har svake rotfremmende egenskaper, og mange sverger til det. Samme effekt har en liten skvett vidjebark-te (pilegrener lagt i vann), siden pil inneholder naturlig auxin. Disse alternativene virker litt langsommere, men er skånsomme. Du finner mer om dette i artikkelen om rothormon og rotfremmende midler.

Riktig jord og potte

Stiklinger trenger noe å feste røttene i, men de er ikke interessert i næring ennå – en mager, luftig og godt drenert jord er ideell. Du kan kjøpe ferdig stikklingsjord, men det er like enkelt å blande halvparten vanlig pottejord med halvparten perlite eller grov sand. Blandingen beholder tilstrekkelig fuktighet uten å bli klissete og luftfattig, og gir røttene let motstand.

Velg en liten potte med dreneringshull – en 7–10 centimeters potte passer til 2–4 stiklinger. Fukt jorda godt på forhånd, men la den ikke bli blaut. Lage et hull med en pinne eller blyant før du setter stiklingen – da unngår du at rothormonet skrapes av mot jordens overflate. Press jorda forsiktig til rundt stikling. Du kan lese mer om jordtyper og egenskaper i artikkelen om jordtyper for stueplanter og hage.

Mini-drivhus og fuktig dekke

Det viktigste trikset for å lykkes med stiklinger i jord er å holde luftfuktigheten høy rundt stiklingen – før den har røtter, kan den ikke ta opp vann fra jorda og vil fort visne. Den enkleste løsningen er å sette potten i en gjennomsiktig plastpose, blåse litt luft inn og knyte igjen, eller klippe bunnen av en stor plastflaske og sette over stiklingen som et lokk.

Du kan også kjøpe enkle minikoker eller mini-drivhus av plast, som finnes billig i hagebutikker og faghandelskjeder. Uansett løsning: la det være litt lufting ved å åpne posed eller drivhus noen minutter daglig slik at det ikke samler seg sykdomsfremkallende fukt. Kondensdrops på innsiden er normalt og positivt – de forteller deg at fuktigheten er høy. Sjekk jorda annenhver dag og fukt lett ved behov.

Temperatur, lys og ventetid

De fleste stiklinger rotes best ved 18–22 °C. Kuldegrader stopper prosessen; sterk varme kan tørke ut stiklingen raskere enn hun klarer å ta opp vann. Et godt lyst vindu uten direkte sol er ideelt. Noen hagentusiaster bruker bunnvarme – en varmematte under potten – særlig til varmekjære planter. Det er ikke nødvendig for de fleste norske hageplanter, men fremskynder prosessen.

Ventetiden varierer mye: myke grønnstiklinger av pelargoner, impatiens og basilikum kan ha fine røtter etter bare to–tre uker. Halvmodne stiklinger av lavendel og rosmarin tar fire til seks uker. Hardved tar enda lenger tid. Du sjekker om stiklingen har tatt: gi den et forsiktig motstand-drag. Kjenner du motstand, er det røtter. Ser du frisk ny vekst på skuddet, er det et sikkert tegn. Sammenlign gjerne med metoden stiklinger i vann – der ser du røttene vokse, men overflyttingen til jord er et ekstra steg.

Stiklinger i jord vs. stiklinger i vann

Begge metodene virker, men de har ulike fordeler. Vann-metoden er enklest å følge med på – du ser røttene vokse dag for dag – og krever knapt utstyr. Men røtter som er dannet i vann, er ofte tynnere og mer sarte enn jordrøtter, og planten trenger tid til å tilpasse seg jord-miljøet etter overflyttingen. Det betyr noen uker med risiko for stagnasjon eller visning.

Jord-metoden produserer kraftigere røtter fra start, og planten slipper overføringen. Til gjengjeld ser du ingenting underveis og må stole på det forsiktige drag-testen. For erfarne foretrekkes jord-metoden til de fleste planter, mens vann er perfekt for nye som vil se fremdriften tydelig. Noen planter – monstera, pothos, scindapsus og kinesisk eviggrønn – rotes like lett i begge.

Vanlige feil og problemløsning

Den vanligste feilen er at stiklingen visner raskt etter setting. Årsaken er nesten alltid for lite fuktighet rundt bladene – og løsningen er et tettere fuktig dekke. Er jorda for blaut i stedet for lett fuktig, kan stiklingen råtne ved snittstykket; da er bedre drenering svaret. Ser du mugg inne i mini-drivhuset, øk luftingen og sjekk at du ikke har friske blader under jordoverflaten.

En annen fallgruve er å sette for tykke eller for treaktige skudd som grønnstiklinger – de slår rot mye langsommere enn myke, saftige skudd. Benytt halvmodne eller hardvedstiklinger-metodene på lignede skudd i stedet. Husk at ikke alle stiklinger tar; selv under optimale forhold kan 20–30 prosent mislykkes. Sett gjerne to–tre stiklinger per potte for å øke sjansen. Mer om hva som kan gå galt finner du i vår oversiktsartikkel om avleggere og stiklinger generelt.

Når er stiklingen klar til utplantering?

Når du ser aktiv ny vekst, røtter som stikker ut av dreneringshull, eller kjenner motstand ved drag-testen, er stiklingen klar til å flyttes. Vent gjerne til roten er minst 2–3 centimeter lang. Flytt forsiktig – rotsystemet er fremdeles sart. Bruk pottejord tilpasset arten; friske næringsrike blanding for de fleste bladplanter, mer drenert for lavendel og rosmarin. Vann forsiktig de første ukene og vent med gjødsling til planten har satt seg.

Hageplanter som skal ut, bør herdes av gradvis: sett de i ly utendørs noen timer daglig i en uke eller to, og beskytt mot frost. Inneplanter til vindukarmen trenger ikke avherding, men de profitterer på å stå litt kjøligere de første par ukene. Planlegger du å dele etablerte stauder i stedet for å ta stiklinger, er dele planter en annen god metode.

Ofte stilte spørsmål

Hvilken jord er best til stiklinger?

En lett, godt drenert blanding er best – enten ferdig stikklingsjord eller halvparten pottejord og halvparten perlite eller grov sand. Unngå næringsrik hage- eller blomsterjord i starten; stiklingen trenger ikke næring ennå og for mye nitrogen kan faktisk hemme rotdannelsen.

Trenger jeg rothormon?

Ikke alltid, men det øker sjansen for suksess – spesielt for halvmodne og treaktige stiklinger. For lette planter som pelargoner og mynte kan du klare deg fint uten. Rothormon er billig og finnes i hagebutikker; det er verdt å ha på lur.

Hva gjør jeg hvis stiklingen visner?

Sjekk fuktigheten rundt bladene – er det fuktig nok under drivhuset? Sjekk også at snittstykket ikke råtner (myk, svart base tyder på for mye vann). Tilpass dekket og drenering. Noen stiklinger redder seg ikke, men nye skudd kan tas fra planten om det er mer igjen.

Er stiklinger i jord bedre enn i vann?

Jord gir kraftigere røtter og slipper det ekstra steget med overflytting, men du ser ingenting underveis. Vann er enklere å følge og passer godt til nybegynnere. Begge metodene virker på de fleste planter – velg etter hva du er mest komfortabel med.