Vinterstiklinger av busker – slik tar du hardvedstiklinger

Av Planteguiden-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juni 2026

Vinterstiklinger – også kalt hardvedstiklinger – er en av de enkleste og mest pålitelige metodene for å formere busker og bærbusker. Du klipper modne, treaktige kvister i sen høst eller vinter, stikker dem i jord, og til våren har du ferdig-rotede planter – uten vekstlys, drivhus eller stell.

Det som gjør metoden så praktisk, er at den passer inn i hagetiden når det ellers er lite å gjøre. Bladene har falt av, plantene hviler, og de modne skuddene er late til å tørke ut – du har hele vinteren på deg. Det er ingen grunn til å kjøpe busker du like gjerne kan formere selv fra de du allerede har i hagen.

Hva er hardvedstiklinger?

En hardvedstikling (også kalt trevedstikling) er et skudd som er fullt modnet og treaktig – i motsetning til de myke, grønne grønnstiklingene du tar om sommeren. Skuddet er som regel årets vekst, og det knekker med et tydelig klikk i stedet for å bøye seg smidi. Nettopp det treaktige vedet gjør at stiklingene er robuste og tåler å stå ute gjennom en norsk vinter uten å tørke ut.

Metoden er spesielt utbredt i England og Skandinavia, der hageentusiaster i generasjoner har brukt den til å formere alle slags busker – fra ripsbær og stikkelsbær til prydbusker som forsythia, spirea og syrin. Du trenger nesten intet spesialustyr, og suksessraten er høy sammenlignet med de mer krevende sommermetodene.

Hvilke busker passer til vinterstiklinger?

En lang rekke busker lar seg enkelt formere som hardvedstiklinger. Bærbusker er blant de letteste: rips (Ribes rubrum/nigrum), stikkelsbær (Ribes uva-crispa), hyllebær og pil slår rot nesten uten noen form for ekstra tiltak. Prydbusker som forsythia, spirea, snøbær, syrin og sommerfuglbusk er litt mer kresne, men fungerer fint med litt rothormon.

Roser lar seg også formere som hardvedstiklinger, men det tar lenger tid og suksessraten varierer mer fra sort til sort. Noen tresorter – pil og poppel – rotes nesten med det samme du stikker en kvist i jord. Andre, som rhododendron, er bedre tjent med halvmodne stiklinger om sommeren. Les om formering av bærbusker i artikkelen om formere bærbusker, og generelle råd om stiklinger i artikkelen om avleggere og stiklinger.

Slik tar du hardvedstiklingen

Velg friske, jevne skudd fra årets vekst – unngå svake, syke eller spesielt tynne kvister. Klipp kvistene til 15–30 centimeter lange stykker med en ren, skarp hagesaks. Det er viktig å huske: det nedre kuttet gjøres rett under en bladknute, det øvre kuttet skrånende 1–2 cm over neste knute. Skjæret skrår slik at vann renner av og ikke samler seg rundt toppen og råtner.

Noen busker – særlig bærbusker – rotes enda lettere om du tar med et lite «hæl»-stykke fra den eldre greinen: riv skuddet av i stedet for å klippe, slik at en liten bit av den eldre barken følger med. Dette hæl-stykket inneholder litt rotstimulerende stoff og hjelper på rotdannelsen. Fjern eventuelle blader nederst om de sitter igjen. Dypp gjerne snittstykket i rothormonpulver om du jobber med kresne arter – se rothormon for mer om dette.

Planting og plassering

Stiklingene kan settes rett i hagen på et le-sted – gjerne langs en vegg eller hekk med litt le for vind. Lag en grop med en spade, dryss litt grov sand i bunnen for drenering, og sett stiklingene med omtrent to tredeler under bakken og en tredel oppe. Stiklingene kan stå tett: 10–15 centimeter mellom hverandre i rekken. Tråkk jorda fast og vann godt.

Alternativt kan du sette dem i potter med lett stikklingsjord (blanding av halvparten pottejord og halvparten perlite eller grov sand), og plassere dem i en kald men frostfri overvintringsgruve, kald bod eller uoppvarmet drivhus. Det siste alternativet beskytter mot de hardeste frostene og gir kanskje litt raskere rotstart om våren. Du trenger ikke varme; stiklingene trenger ikke til å vokse før etter vinteren – de roter sakte og stille mens det er kaldt.

Stell gjennom vinteren

Det finnes nesten ikke noe stell å gjøre gjennom vinteren – det er nettopp det som gjør metoden så attraktiv. Sjekk av og til at jorda ikke er uttørket (vanlig i vindfulle perioder eller under tørre husvegg-skjermer), og vann forsiktig om nødvendig. Unngå å bløte dem ned i kulde. Er de plantet ute i hagen, tåler de normale norske vintre fint; ekstremt tørt og kaldt vær kan du beskytte dem med litt løvmatte.

Unngå å forstyrre stiklingene eller løfte dem opp for å sjekke – da skader du rotsystemet som sakte er i ferd med å utvikle seg. Vær tålmodig. Ingen tegn til vekst midt på vinteren er normalt og betyr ikke at noe har gått galt. Stiklingene er i dvale, akkurat som resten av hagen.

Hva skjer til våren?

Når temperaturen stiger og dagene blir lysere, begynner rotdannelsen for alvor og snart ser du de første bladknoppene svelle og åpne seg. Dette er det gode tegnet – de stiklingene som faktisk slår an. Noen kan ta enda noen uker lenger enn andre av samme art; vær ikke for rask til å kaste de som ser slappe ut.

Når stiklingene har dannet fine røtter og er klart i vekst – som regel april–mai – er det på tide å flytte dem. Enten pot dem opp individuelt, eller plasser dem på et oppdretts-bed der de kan vokse seg store gjennom sommeren. Vann jevnlig i den første vekstsesongen, men begynn ikke med gjødsling før planten er godt etablert. Herdigere busker kan plantes på endeplassen allerede første høst; mer sårbare bør overvintre godt og plantes endelig våren etter. Les om herding av unge planter i artikkelen om avherding.

Hardvedstiklinger vs. andre formeringsmetoder

Sammenlignet med stiklinger i jord om sommeren, krever hardvedstiklinger ingen fuktig dekke eller særlig oppfølging – du er faktisk avhengig av at de ikke har for mye varme og fukt. Sammenlignet med frøsåing tar det kortere tid til ferdig plante, og du bevarer alle morsplantens egenskaper (farger, fruktstørrelse, dobbeltblomstring osv.) – frø gir derimot genetisk variasjon. Sammenlignet med deling av stauder er busker sjelden egnet til å dele, og vinterstiklinger er da det naturlige alternativet. Se oversiktsartikkelen om avleggere og stiklinger for en sammenligning av alle metodene.

Ofte stilte spørsmål

Når er det beste tidspunktet for vinterstiklinger?

Typisk november til februar, etter at bladene har falt av og skuddene er fullt modne. Tidlig vinter er ofte ideelt fordi jorda ennå ikke er dypt frossen. I mildere deler av landet (sørvestlandet) kan du starte allerede i oktober, mens du i nord gjerne venter til november–desember.

Trenger jeg drivhus for å lykkes med vinterstiklinger?

Nei – de fleste busker klarer seg fint plantet ute i le-jord gjennom vinteren. Et uoppvarmet drivhus, kald kasse eller kald bod gir litt ekstra beskyttelse og kan fremskynde rotstart om våren, men er langt fra nødvendig for vanlige norske busk-arter.

Hvorfor mislykkes noen stiklinger?

Vanligste årsaker er at skuddene var for unge og myke (ikke fullt treaktige), at de tørket ut i perioder med tørr vind, eller at de ble skadet av ekstremt kulde uten snødekke. Sett alltid dobbelt så mange stiklinger som du trenger, siden noen vil mislykkes.

Kan jeg ta vinterstiklinger av roser?

Ja, men suksessraten er mer variabel enn for bærbusker og mange prydbusker. Prøv gjerne med rothormon og god drenering. Husk at roser formert som stiklinger ikke har podet sterk underlagsstamme og kan bli mer sårbare i kald-norske klimasoner. Se formere roser for mer spesifikke råd.