Hageplanter

Jordskokk (Helianthus tuberosus) – dyrk og høst dine egne knoller

Hardfør, flerårig knollvekst med nøtteaktig smak.

Av Planteguiden-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juni 2026

Jordskokk (Helianthus tuberosus) er en av de mest produktive og lettstelte knollvekstene du kan dyrke i norsk hage. Plant én knoll om våren, og du kan høste en rikelig avling av nøtteaktige, søtlige knoller fra oktober og utover høsten – gjerne etter at frosten har vært innom og gitt dem den beste smaken.

Gul jordskokk-blomst som ligner solsikke

I denne guiden får du vite alt du trenger for å lykkes med jordskokk: hvor og når du planter, hvordan du holder den kraftige spredningen under kontroll, riktig høstetidspunkt, lagring av knollene og tips til bruk på kjøkkenet. Vi tar også med noen viktige råd om jordskokk som flerårig vekst, siden den kan ta over mer plass enn de fleste planlegger for.

Kort oppsummert

Latinsk navn
Helianthus tuberosus
Type
Flerårig knoller (dyrkes som ettårig)
Høyde
1,5–3 meter
Høstetid
Oktober–februar (etter frost)
Herdighet
H6–H7 (knollene overlever norsk vinter)
Sol/skygge
Full sol, tåler halvskygge

Hva er jordskokk?

Jordskokk er en nordamerikansk solsikke-slektning som dyrkes for sine stivelsesrike knoller i jorda, ikke for blomstene. Den har ingenting med Jerusalem eller artisjokker å gjøre – navnet er en folkeetymologisk forveksling. I Norge kjøres den gjerne som en enkel rotgrønnsak, men botanisk sett er den en flerårig staude som overlever norske vintre med knollene i jorda og kommer opp igjen år etter år.

Smaken er mild og nøtteaktig, og knollene kan brukes rå i salater, stekte, kokte, i suppe eller som chips. En særegenhet ved jordskokk er at stivelsen lagres som inulin i stedet for vanlig stivelse, noe som gjør knollene lavere på glykemisk indeks – og som for noen kan gi en kjent «bivirkning» på fordøyelsen, særlig hvis man spiser store mengder på en gang. Du kan lese mer om grønnsaker og dyrking på siden for kjøkkenhage for nybegynnere.

Planting – når og hvor

Du planter jordskokk om våren, fra april og utover, når faren for sterk frost er over og jorda begynner å bli laglig. Plantematerialet er knoller – enten knoller du selv har satt til side fra fjorårets avling, eller knoller fra hagesenteret. Velg knoller som er faste og uten råtne partier, og legg dem ned med «øynene» (spirepunktene) pekende opp, 10–15 cm dypt og 30–40 cm fra hverandre i rader med 60–80 cm mellomrom.

Jordskokk vil ha et solrikt sted med løs, næringsrik jord, men den er langt mer nøysom enn de fleste grønnsaker og klarer seg godt selv i middelmådig jord. God gjødsling gir bedre avling, men er ikke et krav. Den viktigste faktoren du bør tenke på allerede før du planter, er stedet: vær bevisst på at jordskokken vil spre seg om du ikke begrenser den. Velg et hjørne av hagen, bruk plantekasse/pallekarm, eller sett ned en dypsperre av bøyd bølgeblikk eller tykk plast rundt plantefeltet. Sjekk gjerne råd om høybed og pallekarm som et godt alternativ for kontrollert dyrking.

Vekst og stell gjennom sesongen

Jordskokk er en av de kraftigste plantene du kan ha i hagen. Fra et par knoller i mai skyter plantene opp til 1,5–3 meters høyde i løpet av sommeren, med grove, hårete stengler og store, enkle blader. Plantene blomstrer gjerne i august–september med lysegule blomster som minner om en liten solsikke. Er sommeren lang og varm nok, som i de sørligste delene av landet, kan frøene sette seg – men i de fleste norske klimaer er sommeren for kort til at blomstringen rekker å fullføre syklusen.

Du trenger i praksis ikke gjøre veldig mye med jordskokk i vekstsesongen. Vanning i tørre perioder kan øke avlingen, men planten er overraskende tørketolerant. Vil du ha enda kraftigere knoller, kan du knippe av de øverste blomsterknoppene slik at planten bruker mer energi på å bygge opp rotmassen. Sjekk gjerne såkalenderen for å planlegge plantingen i forhold til ditt klimaområde, og klimasonene i Norge for å forstå hva som er realistisk der du bor.

Spredning – den største utfordringen

Jordskokk sprer seg, og den gjør det ivrig. Selv om du høster grundig om høsten, vil det alltid bli liggende igjen noen knoller i jorda – og hver knoll du glemmer, blir neste års plante. Over tid kan et ubehandlet jordskokk-felt bre seg langt utover det tiltenkte arealet og bli vanskelig å bli kvitt.

Den beste strategien er å behandle jordskokk som en ettårig – det vil si grave opp alle knoller grundig om høsten og bare replante de knollene du ønsker på nøyaktig det stedet du vil ha dem. Bruk gjerne spade og grep, og gå over feltet to ganger for å finne de minste knollene. Mange erfarne dyrkere anbefaler å plante jordskokk i en stor bøtte eller pallekarm for å unngå spredning i hagen. Lær mer om å styre formering av løkvekster og knoller for generelle prinsipp som gjelder her.

Info: Jordskokk er ikke invasiv i norsk natur på samme måte som for eksempel kjempebjørnekjeks, men i hagen kan den ta overhånd. Plant den bevisst og hold kontroll fra første sesong – det er mye lettere enn å rydde den ut etterpå.

Høsting – vent til etter frosten

Det optimale høstetidspunktet for jordskokk er etter den første skikkelige frosten, gjerne i oktober–november. Frosten omdanner noe av inulinen til sukkerarter, og knollene blir merkbart søtere og bedre i smaken. Du kan høste gradvis gjennom høsten og vinteren – knollene holder seg godt i jorda og kan stå der helt til februar–mars så lenge jorda ikke er dypfrossen.

Til høsting bruker du en spade eller en gaffel. Grav forsiktig rundt planten og løft opp rotklumpen – du vil bli overrasket over hvor mange og store knoller det sitter der nede. Et enkelt plante-sett kan gi mange kilo knoller per sesong. Skal du ta en pause fra jordskokk et år, graver du opp alt og komposterer det overskytende.

Lagring og bruk

Jordskokk-knoller kan lagres, men de har ikke like lang holdbarhet som for eksempel poteter. I kjøleskap, innpakket i en fuktig klut eller plastpose, holder de seg gjerne 1–2 uker. Vil du lagre over lengre tid, kan du legge dem i kasser med fuktig sand i et kjølig rom – men den aller beste «lagringen» er faktisk å la dem stå i jorda og høste ved behov gjennom vinteren.

På kjøkkenet er jordskokk et allsidig råstoff. De kan brukes rå og revne i salater for en frisk, nøtteaktig smak, eller kokes, stekes og pureres som potet. Jordskokk-suppe er en klassiker. Skallet er tynt og trenger ikke skrelles på ferske knoller, men de mørkner raskt etter kutting – ha dem i vann med litt sitron om du ikke bruker dem med en gang. Sjekk andre rotgrønnsaker og kålvekster for mer inspirasjon til kjøkkenhagen.

Jordskokk som flerårig vekst

Selv om mange behandler jordskokk som ettårig, er den altså egentlig en flerårig staude. Knollene overlever norske vintre i jorda uten ekstra beskyttelse i de fleste deler av landet – de er robuste nok til herdighetssone H6–H7. Vil du sjekke hva som gjelder akkurat der du bor, er det lurt å se på herdighetsguiden og kart over norske klimasoner.

Som flerårig vekst betyr det i praksis at etter første sesong vil nye planter komme opp der du plantet, pluss der det lå igjen knoller. Lar du dette skje ukontrollert, kan feltet vokse seg stort. Men med litt kontroll – grundig høsting og bevisst replanting – kan du ha et stabilt, produktivt jordskokk-felt som gir avling år etter år med minimal innsats.

Vanlige problemer

Jordskokk er generelt en svært frisk og robust plante som sjelden plages av alvorlige sykdommer eller skadedyr i Norge. Imidlertid kan sterktvoksende ugress ha problemer med å etablere seg i tett jordskokk – noe som kan være en fordel. Pass derimot på snegler tidlig i vekstsesongen; de kan angripe de unge spirene. Se gjerne råd om sneglebekjempelse om du får problemer.

Noen ganger kan plantene bli kraftig angrepet av bladlus, særlig i varme, tørre somre. Skylling med vann eller behandling med såpevann er effektivt og skånsomt – les mer om bladlusbekjempelse. Veldig våte perioder om høsten kan gi råte i de nederste delene av stilkene, men dette påvirker sjelden knollene under bakken i vesentlig grad.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg spise jordskokk rå?

Ja, friske jordskokk-knoller kan spises rå, og de har da en sprø, nøtteaktig smak som egner seg godt i salater. Vask dem grundig, og skrell om ønskelig. Merk at rå jordskokk kan gi mer flatulens enn kokt, særlig hvis du ikke er vant til dem, på grunn av inulin-innholdet.

Når er det best å plante jordskokk?

Plant fra april til mai, når faren for sterk frost er over og jorda er blitt litt varm. I de kaldeste delene av Norge kan du vente til tidlig mai. Jordskokken er en kraftig vokser og rekker fint å etablere seg selv med sein planting.

Hvordan hindrer jeg jordskokk i å spre seg?

Den beste metoden er å grave opp alle knollene grundig etter sesongen og bare replante det du vil ha, akkurat der du vil ha det. Alternativt kan du plante i en inngjerdet pallekarm eller grave ned en barriere rundt plantefeltet.

Kan jordskokk vokse overalt i Norge?

Jordskokk er en robust plante som klarer seg godt i det meste av landet. Knollene tåler frost i jorda og veksten starter av seg selv om våren. I de korteste vekstsesongene (høyfjell, nordligste Norge) kan avlingen bli litt mindre, men planten etablerer seg likevel. Se klimasonekart for din region.

Kilder og mer informasjon

Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generelle dyrkingsråd; planter reagerer ulikt fra sted til sted.