Pastinakk – den sødmefulle rotgrønnsaken som blir best etter frost

Av Planteguiden-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juni 2026

Pastinakk er en undervurdert rotgrønnsak med en mild, søtlig og nøtteaktig smak som bare blir bedre etter at frosten har vært innom. Den krever tålmodighet – lang veksttid fra frø til ferdig rot – men belønner deg med en robust og velsmakende avling som kan stå i jorda langt utover høsten.

I denne guiden går vi gjennom alt du trenger for å lykkes med pastinakk i norsk klima: riktig sådato og spirebetingelser, jordpreparering, stell gjennom sesongen, når og hvordan du høster, og et viktig sikkerhetsråd om saftige plantedeler. Pastinakk egner seg for det meste av landet, men krever planlegging fordi veksttiden er lang.

Hva er pastinakk, og hva gjør den spesiell?

Pastinakk (Pastinaca sativa) er en europeisk rotgrønnsak i skjermplantefamilien, i slekt med gulrot, selleri og dill. Den hvite til kremgule roten er søtere enn gulrot, særlig etter at den har stått ute og blitt utsatt for noen frostgrader. Frost omdanner noe av stivelsen i roten til sukker, og det er nettopp dette som gjør pastinakk høstet sent på høsten eller om vinteren til noe helt spesielt.

I Norge ble pastinakk mye dyrket før potetens inntog, og den har hatt en renessanse de siste årene som en smakfull og næringsrik grønnsak. Den kan kokes, stekes, pureres, friteres til chips eller brukes i supper og gryteretter. Smaken kombinerer det søte med en lett krydret, jordlig tone som fungerer godt både til hverdagsmiddag og festmat. Du finner mer inspirasjon til kjøkkenhagen i guiden for kjøkkenhagen.

Jord og jordforbedring

God jord er nøkkelen til velformede pastinakk-røtter. Pastinakk vil ha dyp, løs, steinfattig jord som lar roten vokse rett ned uten hindringer. Treffer roten en stein eller en hard jordklump, gafles den og mister sin karakteristiske jevne form. Grav jorda godt og fjern steiner til minst 30–40 cm dybde.

Jorda bør ikke være for nyfremgjødslet med husdyrgjødsel – fersk gjødsel kan gi forgrenede, hårrike røtter. Hvis du gjødsler, er det bedre å gjøre det til forrige sesongs kultur og la pastinakken dra nytte av det som er igjen i jorda. En pH på 6–7 passer godt. Lær mer om pH og jord og om ulike jordtyper om du er usikker på hva du har i hagen. Torvfri jord med god struktur er å foretrekke, både av miljøhensyn og fordi den holder fukt uten å bli for tett.

Såing – tidlig start er viktig

Pastinakk sås direkte på vokseplassen – den liker ikke å bli transplantert fordi pæleroten lett skades. Sådatoen er avgjørende: frøene er temperaturkrevende og spirer sakte, gjerne 3–5 uker under norske vårforhold, og spireevnen faller raskt med gammelt frø. Bruk alltid ferskt frø – helst fra inneværende år – og så i april til tidlig mai, avhengig av din klimasone.

Så i grunne rader, 1–2 cm dypt, med 30–40 cm mellomrom mellom radene. Tynn ut til 10–15 cm mellom plantene når de har spirt. Jorda bør holdes jevnt fuktig i spiretiden – tørker den ut, stopper spiringen. Det er også lurt å markere raden med en raskere spirer (for eksempel reddik) mellom pastinakkfrøene, slik at du vet hvor raden er mens du venter. Se såkalenderen for anbefalte datoer der du bor, og klimasonekart for din region.

Stell gjennom vekstsesongen

Pastinakk er relativt lite krevende gjennom sommeren, men noen ting er viktige. Hold ugresset nede, særlig tidlig i sesongen mens plantene er små – pastinakk vokser sakte i starten og kan lett bli overgrodd. Lett hakking mellom radene er effektivt. Unngå å skade de grunt plasserte røttene.

Vanning er viktig i tørkeperioder, særlig om sommeren. Ujevn fuktighetstilgang kan gi sprekker i roten. Gjødsling er vanligvis ikke nødvendig hvis jorda er godt forberedt, men en lett gjødsling med kalium og fosfor (som fremmer rotutvikling) midtsommers kan hjelpe. Pastinakk vokser langsomst i varm, tørr sommer og trives egentlig best i kult, fuktig klima – noe Norge har rikelig av. Sjekk guiden for gulrot for sammenlignbare stell-prinsipper for rotgrønnsaker.

Sikkerhetsadvarsel – saft og sol

Dette er særlig aktuelt i varme, solrike perioder. Reaksjonen ligner solbrenthet og kan gi langvarig misfarging av huden. Selve roten er trygg å spise, og kjøkkenhåndtering innendørs er uproblematisk. Det er arbeid i beddet i sol som er risikoen. Se også urtebed for andre vekster i skjermplantefamilien som har lignende egenskaper.

Høsting – frost gir sødme

Pastinakk høstes fra oktober og utover, men vent gjerne til etter de første frostene for best smak. Roten kan stå i jorda gjennom hele vinteren i store deler av Norge, og du kan ta opp røtter ved behov gjennom høsten og vinteren. I områder med hard, dypfrossent jord om vinteren kan det være lurt å høste en del om høsten og lagre dem.

Bruk spade eller gaffel og grav forsiktig ved siden av roten – ikke rett inn i den. Løft opp forsiktig for å få med hele roten. Røttene kan bli 20–40 cm lange, og noen blir imponerende store etter en lang sesong. Klipp av bladtoppen og oppbevar røttene kjølig og mørkt. I kjøleskap holder de seg fint i 2–4 uker. En god hagedagbok hjelper deg å notere når du sådde og hvilke sorter som fungerte best.

Sorter og variasjon

Det finnes ikke like mange pastinakksorter som gulrotsorter på det norske markedet, men de vanligste er pålitelige for norske forhold. «Hollow Crown» er en klassisk sort med lang, smal rot og god smak. «Gladiator F1» er en hybridssort som gir god spireevne og ensartede røtter. «Tender and True» er en britisk favoritt med lang rot og lite harde kjernevedkjerner.

For norske forhold, særlig i de kortere sesongene, kan det lønne seg å velge tidlige eller mellomtidlige sorter. Sjekk alltid herdighet og veksttid på frøpakken. Hagesenteret og frøhus som Blomsterverket og Fröjmark fører et utvalg av sorter tilpasset nordiske klima. Vil du eksperimentere med andre rotgrønnsaker, er rødbete og gulrot gode følgesvenner i kjøkkenhagen.

Pastinakk i norsk klima

Pastinakk passer egentlig godt for norsk klima fordi den liker kjølige temperaturer. Den lange veksttiden kan være en utfordring i de korteste sesongene i nord og på høyfjellet, men langs kysten og i lavlandet sør for Trondheim er den uproblematisk å dyrke. Sjekk klimasonekart for veiledning.

I kalde områder kan du forlenge sesongen ved å bruke kaldbenk eller minidrivhus for forspiring innendørs – men husk at transplanting må skje veldig forsiktig med pastinakk, gjerne i torvpotter som plantes direkte ut. Alternativt: så ute så tidlig som mulig om våren, selv om jorda er kald. Frøene spirer etter hvert som temperaturen stiger, og du taper ikke mye tid på tidlig såing.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor spirer ikke pastinakkfrøene mine?

Pastinakk spirer sakte og krever ferskt frø – gammel frøbeholdning har dårlig spireevne. Spiring tar typisk 3–5 uker. Hold jorda jevnt fuktig og varm (over 10 °C). Gammelt frø er den vanligste årsaken til dårlig spiring; bruk frø fra inneværende år.

Når er pastinakken klar til å høste?

Røttene er teknisk sett klare fra september av, men smaken er best etter de første frostgradene, gjerne fra oktober og utover. Du kan la dem stå i jorda gjennom vinteren og høste ved behov. Sjelne grønnsaker har en så lang og problemfri «lagringstid» rett i jorda.

Er pastinakk og persillerot det samme?

Nei, men de er i slekt og ligner hverandre. Persillerot (Petroselinum crispum var. tuberosum) har en sterkere smak og er tynnere, mens pastinakk (Pastinaca sativa) er søtere og vanligvis bredere ved roten. Begge dyrkes på liknende måte.

Kan jeg la pastinakken stå ute om vinteren?

Ja, i de fleste deler av Norge kan røttene stå i jorda gjennom vinteren. Frost forbedrer smaken. I de kaldeste innlandsområdene med svært dypfrossent jord kan det være praktisk å høste litt ekstra om høsten og lagre dem kjølig innendørs.