Plante hekk – steg for steg fra grøft til tett hekk

Av Planteguiden-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert oktober 2026

Den beste tida å plante hekk er om våren før knoppene bryter, eller om høsten når plantene har gått i hvile. Grav en sammenhengende grøft i stedet for enkelthull, bland inn kompost, plant ofte 3–5 planter per meter og vann grundig hele den første sesongen. Løvfellende hekkplanter som liguster bør klippes kraftig ned rett etter planting – det er hemmeligheten bak en hekk som blir tett helt nede ved bakken.

Denne artikkelen handler om selve plantejobben: valg av plantetype, grøft, jord, avstand, de første klippene og stellet det første året. Lurer du på hvilken art du skal velge, eller hvordan en ferdig hekk klippes, finner du det i hovedguiden om hekkplanter. Her konsentrerer vi oss om det som skjer fra du står med plantene i hånda til hekken har etablert seg.

Når bør du plante hekk?

Hekkplanter kan plantes i to hovedperioder: om våren, fra telen har gått og jorda er laglig til knoppene begynner å bryte, og om høsten, fra løvet har falt til jorda fryser. Begge perioder fungerer fordi plantene da ikke bruker mye vann på blader, og røttene får tid til å vokse inn i ny jord før de må forsyne en full bladmasse. Hvilken årstid som er best, avhenger av hvor du bor. I milde kyststrøk er høstplanting ofte et godt valg, fordi jorda holder seg varm og fuktig lenge. I kalde innlandsstrøk og i nord er våren tryggere, siden plantene da får en hel vekstsesong på seg før den første vinteren.

Barrotsplanter – planter som selges uten jord rundt røttene – må plantes mens de er i hvile, altså uten blader. De selges derfor bare om høsten og tidlig vår. Potteplanter kan i prinsippet plantes hele sesongen, men midt på sommeren krever de svært mye vann og passer dårlig. Vintergrønne hekkplanter som thuja og andre bartrær bør helst plantes tidlig om høsten eller om våren, slik at de rekker å få rotkontakt før vinteren. Bruk gjerne plantekalenderen og din klimasone når du planlegger.

Barrot, potte eller klump – hva skal du velge?

Hekkplanter selges på tre måter, og valget påvirker både pris, tidspunkt og hvor raskt hekken blir ferdig. Barrotsplanter er klart billigst og brukes mest til løvfellende hekker som liguster, bøk, hagtorn og berberis. De er som regel små, ofte 40–80 cm, og det er nettopp derfor de blir så fine: unge planter etablerer seg raskt og kan klippes ned slik at de forgreiner seg fra bunnen. Ulempen er at røttene tørker fort. De skal aldri ligge og dra i sol og vind, og kan du ikke plante med en gang, bør de «slås inn» – legges skrått i en grøft med jord over røttene – til du er klar.

Potteplanter (containerplanter) har hele rotsystemet i en potte og tåler en lengre planteperiode. De er dyrere per meter, men praktiske når du bare skal fylle et hull eller forlenge en eksisterende hekk. Klumpplanter har en rotklump pakket i jutestrie eller nett, og brukes særlig til større bartrær og hekkplanter som skal gi skjerm raskt. Juteduken kan stå på og råtner bort i jorda, men løsne knuten rundt stammen og fjern eventuell plast eller ståltrådkurv som ikke brytes ned.

Se mer om hva du bør se etter i butikken i guiden til plantekjøp. Sunne røtter, jevn størrelse og planter merket med herdighet for ditt område er viktigere enn høyden på plantene.

Grav grøft og forbered jorda

En hekk er en lang rekke planter som skal leve tett sammen i mange tiår, og jorda du legger ned første dag, betyr mye. Grav derfor en sammenhengende grøft fremfor enkelthull. Da får røttene løs jord å vokse i til begge sider, og hekken blir jevnere. Et vanlig råd er en grøft på omtrent 40–60 cm bredde for enkel rad, litt bredere for dobbel rad, og en spadedybde eller mer. Løsne bunnen med en greip, så røttene kommer seg ned og vann kan renne bort.

Fjern alle røtter av flerårig ugress som kveke, skvallerkål og hestehov før du planter – det er nesten umulig å få dem ut av en etablert hekk senere. Bland inn kompost eller godt omdannet husdyrgjødsel i jorda du har gravd opp. Er jorda tung leire, hjelper organisk materiale på strukturen, og står det vann i grøfta etter regn, må du vurdere drenering eller en annen plassering. Er jorda svært sandig, gir kompost bedre evne til å holde på vann og næring. Mer om dette finner du i artiklene om jordforbedring og jordtyper.

Planteavstand og enkel eller dobbel rad

Hvor tett du planter, avhenger av art og størrelse på plantene. Som tommelfingerregel brukes ofte 3–5 små barrotsplanter per meter for liguster og lignende busker, og noe færre for større planter og naturhekk. Hovedguiden om hekkplanter har en tabell over avstand for de vanligste artene. Strekk en snor langs grøfta og merk av plantepunktene før du begynner, så blir hekken rett og jevn.

Ønsker du en ekstra tett hekk, kan du plante i dobbel rad. Da settes plantene i to rader med forskjøvne plantepunkter, i sikksakk, med gjerne 20–30 cm mellom radene. En dobbel rad gir en bredere og tettere hekk raskere, og passer godt der du ønsker skjerm mot vei eller vind. Ulempen er at hekken tar mer plass og koster mer. For de fleste villahager holder en enkel rad med riktig avstand og god tilbakeklipping.

Slik planter du – steg for steg

• Legg barrotsplantene i en bøtte med vann noen timer før planting, så røttene er fulle av fukt.
• Klipp av knekte eller svært lange røtter, slik at de får plass uten å bøyes opp.
• Sett plantene i samme dybde som de stod før – se etter den mørke jordstripen på stammen. Bartrær og potteplanter skal ikke settes dypere enn de stod i potta.
• Fyll jord rundt røttene, rist plantene lett så jorda faller inn mellom røttene, og trå forsiktig til.
• Vann grundig, til jorda er gjennomfuktet langs hele grøfta – også om det er regnvær og høst.
• Legg et lag jorddekke langs raden, men ikke helt inntil stammene.

Klipp ned ved planting for en tett hekk

Det føles feil å klippe av store deler av plantene du nettopp har kjøpt, men for mange løvfellende hekkplanter er det det viktigste du gjør. Når toppskuddene fjernes, aktiveres knoppene lenger ned, og planten forgreiner seg fra bunnen. Uten denne klippingen blir mange hekker lange og glisne nederst – og det er nesten umulig å rette opp senere. Liguster, hagtorn, berberis, spirea og mange andre busker tåler at du klipper dem kraftig ned, ofte til omtrent halvparten eller lavere. Mange gartnere klipper liguster helt ned mot 15–20 cm over bakken.

Ikke alle hekkplanter skal behandles slik. Bøk og avenbok klippes som regel mer forsiktig, gjerne bare sideskuddene, mens toppskuddet får stå til hekken har nådd ønsket høyde. Bartrær som thuja, gran og einer skal ikke toppes ved planting, og du må aldri klippe inn i gammel, brun ved, fordi de fleste ikke skyter fra bar ved. Les mer om teknikken i artikkelen om beskjæring, og bruk skarpt verktøy – se beskjæringsverktøy.

Etter den første klippingen lønner det seg å klippe lett flere ganger de første årene, og la hekken vokse litt i høyden for hver sesong. Det gir en tett struktur innvendig, som er grunnlaget for en god hekk resten av livet.

Vanning, jorddekke og ugress det første året

Det første året er det kritiske. Røttene har ennå ikke vokst ut i jorda rundt, og plantene klarer seg dårlig gjennom tørkeperioder. En grundig vanning der jorda blir fuktig i dybden, for eksempel en eller to ganger i uka i tørt vær, er bedre enn litt hver dag. Små skvetter fukter bare overflaten og lokker røttene opp. En dryppslange eller sildreslange langs raden gjør jobben enkel – se vanningssystemer og den generelle guiden om hvor ofte du bør vanne.

Høstplantede hekker trenger også vann hvis høsten er tørr, og vintergrønne planter bør gå inn i vinteren med fuktig jord. Bladene fordamper vann hele vinteren, og tørr jord kombinert med frost kan gi brune, uttørkede planter – se vintergrønne planter om uttørking.

Ugress er den andre store konkurrenten. Unge hekkplanter taper lett kampen om vann og næring mot gress og kveke. Et lag barkflis, flis eller kompost på 5–10 cm holder fukten i jorda og demper ugresset. Ugressduk kan hjelpe der det er mye rotugress, men gjør det vanskelig å tilføre kompost senere og blir ofte stygg med tida. Hold i alle fall en ugressfri stripe langs raden de første årene. Flere metoder står i artikkelen om ugressbekjempelse.

Fri hekk eller klipt hekk – påvirker plantingen

Om du planter en klipt hekk eller en fri hekk, påvirker både avstand, bredde og klipping. En klipt hekk plantes tett og formes fra starten, slik at den blir smal og jevn. En fri hekk – busker som får vokse mer naturlig og blomstre – plantes gjerne med større avstand, ofte i flere arter, og trenger mer plass i bredden. Den klippes ikke ned like hardt ved planting, men tynnes heller med årene.

En fri hekk med blomstrende og bærbærende busker er et godt bidrag til bievennlige planter og fugler. En klipt hekk gir skarpere linjer og tar mindre plass. Fordeler, ulemper og artsvalg for begge typer er beskrevet i hekkplanteguiden.

Avstand til nabogrensen

Hekk langs tomtegrensen er et klassisk tema for nabokrangel, så det lønner seg å avklare før du graver. Regler for hekk og gjerder mellom eiendommer står i grannegjerdelova, og for trær og busker som skygger eller vokser inn over grensen gjelder også grannelova. I tillegg kan kommunen ha egne bestemmelser, blant annet om sikt i avkjørsler og langs vei, der høye hekker kan være et trafikkproblem. Sjekk gjeldende regler hos kommunen eller på Lovdata i stedet for å stole på tall du har hørt.

Uansett regelverk er det lurt å snakke med naboen før du planter, og gjerne bli enige skriftlig om hvor hekken skal stå og hvem som klipper. Husk at hekken vokser i bredden. Planter du for nær grensen, vil den raskt vokse inn på naboens side, og du må regne med å klippe den der. Plant heller så langt inn at du kan stelle hekken fra din egen eiendom.

Vanlige feil når du planter hekk

• Å la barrotsplanter tørke i sola før planting – røtter som tørker inn, kommer seg dårlig.
• Å plante i enkelthull i hard, ugressfull jord i stedet for en løsnet grøft.
• Å la være å klippe ned løvfellende hekkplanter ved planting, slik at hekken blir glissen nederst.
• Å plante for tett eller for glissent i forhold til arten.
• Å glemme vanning i tørre perioder det første året, også om høsten.
• Å velge en art som ikke er herdig nok for stedet – sjekk herdighet.
• Å plante så nær grensen at hekken ikke kan stelles fra egen tomt.

De fleste av disse feilene merkes først etter noen år. Flere tips finner du under hageplanter.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg plante hekk om høsten?

Ja. Høsten er en god tid for barrotsplanter og mange potteplanter, så lenge jorda ikke er frossen. Vann godt ved planting og hold jorda fuktig frem til frosten. I kalde strøk og for mindre herdige arter er våren ofte tryggere.

Hvor dyp skal grøfta være når jeg planter hekk?

Grøfta bør være dyp nok til at røttene får plass uten å bøyes, ofte en spadedybde eller litt mer, med løsnet bunn. Plantene skal stå i samme dybde som de stod i planteskolen eller potta, ikke dypere.

Hvor mye skal jeg klippe ned liguster ved planting?

Liguster tåler hard tilbakeklipping og klippes gjerne ned til omtrent halvparten eller lavere rett etter planting. Det får planten til å forgreine seg fra bunnen, slik at hekken blir tett nederst. Bartrær skal derimot ikke toppes.

Hvor lang tid tar det før hekken blir tett?

Det varierer med art, plantestørrelse og vekstforhold. Raskt voksende arter som liguster kan gi en brukbar hekk etter noen få sesonger, mens bøk og en del bartrær bruker lengre tid. Jevn klipping de første årene gir tettere resultat enn å la den vokse fritt i høyden.