Juleplanter – stell, holdbarhet og giftighet for de vanligste

Av Planteguiden-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert oktober 2026

De vanligste juleplantene er julestjerne, amaryllis, julekaktus, hyasint, julerose og juleglede. Felles for nesten alle er at de tåler dårlig kulde og trekk på vei hjem fra butikken, at de holder lengst på et lyst og litt kjølig sted, og at de vil ha jevn – ikke overdreven – vanning. Julekaktus og amaryllis er lettest å spare til neste år, mens julestjerne og juleglede krever mer innsats. Amaryllis, hyasintløk og julerose er giftige, mens julekaktus regnes som ugiftig.

Her får du en samlet oversikt over kjøp, plassering, holdbarhet, gjenbruk og giftighet. For grundigere stell lenker vi til egne artikler underveis.

Kjøp og transport: de første minuttene avgjør

Mange juleplanter er dømt før de kommer inn døra. De er dyrket i varme veksthus og tåler svært dårlig å stå i trekk ved en butikkinngang eller å bli båret ubeskyttet gjennom en kald desembergate. Særlig julestjerne kan få kuldeskader etter bare noen minutter under 10–12 °C, og skaden viser seg ofte først noen dager senere som slappe, hengende blader og bladfall. Be alltid om å få planten pakket inn i papir eller plast, og la den stå i den varme bilen – ikke i et kaldt bagasjerom over tid.

Velg planter med mange uåpnede knopper. Hjemme pakker du planten ut med en gang, setter den lyst uten trekk og fjerner eller lager hull i folien rundt potten, slik at overflødig vann renner av. Les mer om temperatur og trekk.

Julestjerne – klassikeren

Julestjerne (Euphorbia pulcherrima) er den mest solgte juleplanten i Norge. De fargede «blomsterbladene» er egentlig høyblad, mens de små gule knappene i midten er de ekte blomstene. Den vil stå lyst, gjerne i et vindu uten kaldtrekk, og trives ved 15–22 °C. Hold den unna panelovner og varmepumper, som tørker luft og jord.

Vann når overflaten er tørr, og aldri slik at den står i vann. Både for mye og for lite vann gir bladfall – mest vanlig er overvanning kombinert med at folien rundt potten holder på vannet. Med godt stell kan en julestjerne holde seg pen fra advent og langt ut i februar eller mars.

Det går an å spare den, men det krever innsats. Den må klippes ned og stelles gjennom sommeren, og for å få farge igjen må den ha lange netter – rundt 14 timer sammenhengende mørke hver natt – fra slutten av september i omtrent åtte uker. De fleste velger å kjøpe ny. Alle detaljer finner du i artikkelen om julestjerne.

Amaryllis – den lettest gjenbrukbare

Amaryllis (Hippeastrum), også kalt ridderstjerne, selges både som løk i potte og som ferdig blomstrende plante. Den vil stå lyst, men ikke i sterk direkte sol, og blomstene varer lengst ved 16–20 °C. Vann forsiktig til løken har kommet i gang, og mer når blad og stilk vokser. En stilk blomstrer vanligvis i en til tre uker, og mange løker sender opp to stilker etter hverandre.

Amaryllis er den juleplanten som lettest kan blomstre igjen neste vinter. Klipp av blomsterstilken når den har visnet, men la bladene stå og vokse hele våren og sommeren med lys, vann og gjødsel. Fra sensommeren gir du løken en hvileperiode på omtrent åtte til ti uker kjølig og tørt, før du starter den igjen. Søker du etter amaryllis gjenblomstring, finner du hele oppskriften i artikkelen om amaryllis.

Voksede amaryllisløker blomstrer uten vann og jord, men kan som regel ikke bygge seg opp igjen og bør regnes som engangsdekorasjon.

Julekaktus – lever i årevis

Julekaktus (Schlumbergera) er ikke en ørkenkaktus, men en skogkaktus som i naturen vokser på trær i fuktige skoger i Brasil. Den vil derfor ha lyst, men ikke stekende sol, og jevnere vanning enn vanlige kaktus. La det øverste jordlaget tørke litt opp mellom vanningene, og la den aldri stå i vann. Blomstringen kan vare i flere uker.

Det store problemet med julekaktus er knoppfall. Planten liker ikke å bli flyttet eller snudd mens den har knopper, og den reagerer også på trekk, store temperatursvingninger og at jorda tørker helt ut. Finn en god plass når knoppene viser seg, og la den stå i fred.

Julekaktusen er den enkleste juleplanten å spare – mange har eksemplarer som har gått i arv i generasjoner. Den setter knopper når dagene blir korte og nettene kjølige om høsten, så en plass i et kjølig rom uten lys om kvelden i september–oktober gir rikere blomstring. Den formeres lett ved å knekke av noen ledd og sette dem i jord, se stiklinger.

Hyasint – duft i kjølig vindu

Hyasint (Hyacinthus orientalis) kjøpes i potte, i dekorasjoner eller som løk på vannglass. Den holder seg lengst på et kjølig og lyst sted, gjerne 15–18 °C. I en varm stue blomstrer den over på en drøy uke, mens den i et kjølig vindu kan vare i to uker eller mer. Hold jorda jevnt fuktig, og gi den gjerne en pinne til støtte – blomsterklasen blir tung.

Etter blomstringen kan løken plantes ut i hagen om våren. Den blomstrer sjelden like kraftig igjen, men kan komme tilbake i årene etter. Inne bør du ikke regne med ny blomstring fra samme løk. Vil du forsere hyasint selv på glass til jul, starter du kjølefasen i god tid om høsten – se hyasint inne.

Løken kan gi kløe og utslett på huden («hyasintkløe»), så bruk gjerne hansker når du planter.

Julerose – en hageplante til jul

Julerose (Helleborus niger) skiller seg ut fordi den egentlig er en hardfør staude – en flerårig hageplante – som blomstrer på vinteren. Inne vil den stå så kjølig som mulig, helst under 15 °C. I en varm stue visner den raskt, mens den i en kald gang, på en innglasset veranda eller i en krukke ute ved inngangsdøra kan vare i flere uker.

Jorda skal holdes jevnt fuktig. Mange bruker julerose i vinterkrukker sammen med lyng og bartrær. Har den stått inne i varmen, må den venne seg gradvis til kulda før den settes ut, ellers kan blomster og knopper fryse.

Julerosen kan spares: plant den ut i hagen på et halvskygget sted når telen er gått om våren. Sjekk herdigheten for ditt område.

Juleglede og andre populære juleplanter

Juleglede er en vinterblomstrende begonia (Begonia × cheimantha) med masser av små rosa eller hvite blomster. Den vil stå lyst uten sterk sol, i 15–20 °C, med jevnt fuktig jord. Den er følsom for både overvanning og uttørking, og regnes som en sesongplante som de fleste kaster etter blomstringen. Les mer om begonia inne.

Kalanchoe er en lettstelt sukkulent som tåler tørke og blomstrer lenge, og som kan bringes i blomst igjen med korte dager om høsten. Stueasalea vil ha det kjølig og jorda aldri helt tørr – den tørker fort ut i varme stuer. Alpefiol trives best i et kjølig vindu og vannes nedenfra.

Flere vinterblomstrende alternativer finner du i oversikten over blomstrende potteplanter og ellers under inneplanter.

Hvilke juleplanter er giftige?

Juleplanter havner ofte på lave bord der barn og kjæledyr når dem, og det sirkulerer mange myter. Her er en presis oversikt. Amaryllis er giftig i alle deler, og løken inneholder mest alkaloider; svelging kan gi oppkast og diaré hos både mennesker og dyr. Hyasint er giftig, særlig løken, som kan gi magesmerter og oppkast og irriterer huden. Julerose (Helleborus) er giftig i alle deler og kan gi kraftig mageirritasjon.

Julestjerne har et dårligere rykte enn den fortjener. Den hvite melkesaften kan irritere hud, øyne og slimhinner, og spiser katt eller hund av bladene, kan det gi sikling og lett mageuro. Alvorlig forgiftning er imidlertid svært sjelden. Julekaktus (Schlumbergera) regnes som ugiftig, selv om store mengder plantemateriale kan gi lett mageuro hos dyr. Vær også oppmerksom på at kalanchoe, stueasalea, alpefiol og begonia regnes som giftige for katt og hund.

Kan juleplantene spares til neste år?

Svaret varierer mye fra plante til plante, som tabellen viser.

Når blomstringen er over, gjelder det å skille mellom planter som skal hvile, planter som skal ut i hagen og planter som har gjort jobben sin. Les mer om avblomstring og etterstell og om vinterstell av inneplanter.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor mister julestjernen bladene rett etter at jeg har kjøpt den?

Det skyldes nesten alltid kulde eller trekk under transporten, eventuelt at den har stått i vann i folien. Skadene viser seg gjerne etter noen dager. Pakk den godt inn neste gang, og sørg for at overflødig vann renner av.

Hvilken juleplante er tryggest med katt i huset?

Julekaktus regnes som ugiftig og er det tryggeste valget. Julestjerne gir som regel bare milde plager. Unngå amaryllis, hyasint, julerose, kalanchoe og stueasalea der katter har tilgang.

Hvordan får jeg amaryllisen til å blomstre igjen?

La bladene vokse med lys, vann og gjødsel etter blomstringen, gi løken en tørr og kjølig hvileperiode på åtte til ti uker fra sensommeren, og start den så opp igjen. Mange får ny blomstring rundt jul eller litt etter.