Formere bærbusker: stiklinger, nedleggere og deling

Av Planteguiden-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juni 2026

Bærbusker som rips, solbær, stikkelsbær og bringebær er blant de enkleste buskene å formere hjemme. Rips og solbær tar du stiklinger av om høsten; stikkelsbær og bringebær formerer seg naturlig med nedleggere eller ved deling av sideskudd. Du kan raskt få mange nye planter helt gratis fra hagens eksisterende busker.

Formering av bærbusker er en gammel, praktisk tradisjon i norske hager. Metoden er lavterskel: du trenger ikke avansert utstyr, dyrt substrat eller sjeldne arbeidsoperasjoner. Det viktigste er riktig tidspunkt og et par enkle grep for å hindre uttørking og råte. I denne guiden går vi gjennom de vanligste artene og hva som fungerer best for hver.

Rips og solbær – den enkle stikklingsmetoden

Rips (Ribes rubrum, Ribes nigrum) og solbær (Ribes nigrum) er formentlig de aller enkleste bærplantene å formere. Du tar hardvedsstiklinger om høsten etter at bladene har falt av, eller tidlig om våren før knoppene begynner å svelle. Da er skuddene i dvale og tåler langt mer enn om de er i aktiv vekst.

Velg ett til to år gamle, friske skudd av blyanttykkelse. Klipp dem i biter på 20–25 centimeter med et rettsnitt over øverste knopp og et skråsnitt under den nederste. Sett dem rett ned i friland eller i kasser med løs, næringsfattig jord, slik at bare to til tre knopper stikker opp over jorda. La hele resten av stiklingen stå i jord.

Du trenger ikke rothormon, potte eller drivhus. Bare dekk til med litt jord om vinteren. Om våren begynner knoppene å bryte, og innen sesongen er over har du gjerne en fin liten busk med eget rotsystem. Mot høsten kan du flytte den til sin endelige plass i hagen. Alt om dyrking, stell og sorter av bærbusker finner du i vår guide til bærbusker i hagen.

Stikkelsbær – nedleggere og stiklinger

Stikkelsbær (Ribes uva-crispa) lar seg også formere med hardvedsstiklinger, men piggene gjør arbeidet litt mer krevende enn for solbær og rips. En enklere og veldig effektiv metode er nedlegging (jordnedlegging): du bøyer en lang, fleksibel gren fra den eksisterende busken ned mot bakken, fester den med en klemme eller tung stein, og lar tuppen (30–40 cm) peke oppover.

Graven et lite spor i jorda der den bøyde grenen hviler, og dekk den med litt jord. La greinen sitte fast på morplanten til neste høst eller neste vår. I løpet av den perioden vil den nedlagte grenen danne røtter fra det delen som er dekket med jord. Klipp så av mellom morplanten og den ny­rotede planten, og flytt til endelig plass. Du finner mer om prinsippet for avleggere og nedleggere i artikkelen om avleggere og stiklinger.

Stikkelsbær kan også dannes fra sugeskudd som bryter opp fra røttene rundt morplanten. Disse er allerede rotede og kan enkelt graves opp og flyttes videre.

Bringebær – sideskudd og buesetting

Bringebær (Rubus idaeus) formerer seg villig og nesten av seg selv. Den vanligste og enkleste metoden er å grave opp rotskudd (sommerskudd) som dukker opp langs sidene av røttene og spreier seg bort fra morplanten. Disse sideskuddene har gjerne egne røtter allerede, eller de danner dem lett når du graver dem opp og setter dem på nytt.

Det er vanlig å grave opp sideskuddene om høsten eller tidlig vår og plante dem i raden der du ønsker ny bringebærvekst. Velg de kraftigste og friskeste sideskuddene; svake er gjerne ikke verd bryet. Avleggere med utløpere er nærmere beskrevet i artikkelen om avleggere med utløpere.

En annen metode for bringebær – særlig for sorter som er litt vanskeligere å formere ellers – er buesetting: bøy tuppen av en lang skudd ned i jorda om sensommeren, hold den nede med en stein, og la den sitte til neste vår. Tuppen danner røtter og kan skilles fra morplanten. Dette er samme prinsipp som for stikkelsbær.

Blåbærbusk og multer – litt vanskeligere

Kulturblåbær (Vaccinium corymbosum) og tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) lar seg formere med halvmodne stiklinger tatt i forsommeren (juni–juli), men er mer krevende enn rips og solbær. De trenger sur jord (pH 4,5–5,5) og er mer følsomme for feil under formering. Bruk ericajord (rhododendronjord) og hold fuktigheten oppe med plastdekke.

Multer (Rubus chamaemorus) er svært vanskelige å dyrke fra frø eller stiklinger og er ikke praktisk å formere hjemme på noen enkel måte. De kjøpes best som etablerte planter fra spesialister.

Jordbruk og plassering etter formering

Nye bærbuskplanter trenger næringsrik, godt drenerende jord og en god start. Tilsett gjerne kompost eller naturlig gjødsel i plantestedet. De fleste bærbusker trives i halvskygge til full sol, men behovet varierer mellom artene. Rips tåler litt mer skygge enn solbær og stikkelsbær.

For å sikre god fruktsetting vil de fleste bærbusker ha regelmessig beskjæring. Gamle, utslitte greiner fjernes til fordel for yngre, produktive greiner. Dette holder busken frisk og gir bedre avling år etter år. Les mer i artikkelen om beskjæring av busker og trær.

Klimaforhold er viktig for bærbusker i Norge. De fleste vanlige artene er herdige og tåler norsk vinter godt, men det er verdt å sjekke herdighetssonen for mer eksotiske sorter. Se klimasoner i Norge og herdighet for detaljer om hva som vokser der du bor.

Stiklinger i vann – fungerer det for bærbusker?

Du har kanskje hørt at mange planter rotes enkelt i et glass vann. For bærbusker er dette ikke den anbefalte metoden. Hardvedsstiklinger av rips og solbær er tilpasset å rotes direkte i jord eller friland, og røttene som dannes i vann er gjerne svakere og mer sårbare enn jord­røtter. Bærbuskstiklinger i vann kan råtne eller danne lite livskraftige røtter som har vanskelig for å etablere seg i jord etterpå.

Det finnes unntak: grønne, halvmodne stiklinger av noen bærbusker kan rotes i vann om sommeren, men resultatene er usikre. Hold deg heller til den velprøvde metoden med hardvedsstiklinger direkte i friland om høsten – det er enklest og gir best resultat. Les mer om hvilke planter som faktisk egner seg til stiklinger i vann om du vil sammenligne.

Hva du bør vite om herdighet og klima

De vanligste bærbuskene – rips, solbær, stikkelsbær og bringebær – er herdige og tåler norsk vinter godt i de fleste deler av landet. Rips og solbær er herdige til H7–H8, noe som betyr at de klarer seg nesten overalt i Norge. Stikkelsbær er litt mildere i kravene, men fungerer fint i herdighetssone H6 og lavere. Sjekk klimasoner i Norge og herdighetsveiledning om du er usikker på hva din region tåler.

Eksotiske bærtyper som akebia, bringebærslekta Rubus spectabilis og noen nyere havtorn­sorter (Hippophae) kan ha mer begrensede herdighetssoner og krever beskyttelse i nordlige deler av landet. Les alltid planteetiketten og spør i hagesenteret om du er i tvil om sonen passer din hage.

Ofte stilte spørsmål

Når er det riktig tidspunkt å ta stiklinger av rips?

Om høsten, etter at bladene har falt av, eller tidlig vår før knoppene begynner å svelle. Da er skuddene i hvile og rotes lettere. Unngå å ta stiklinger midt i vekstsesongen – da er skuddene for saftige og tørker fort ut.

Trenger bærbuskstiklinger rothormon?

Rips og solbær rotes så lett at rothormon er unødvendig. For stikkelsbær og blåbær kan rothormon øke suksessraten litt, særlig om du tar stiklingene om forsommeren. Se artikkelen om rothormon for en nyansert gjennomgang.

Kan jeg formere jordbær på samme måte?

Jordbær formerer seg gjennom utløpere – lange sidestengeler som danner nye rosettklonar på bakken. Disse er enkle å skille fra og plante for seg selv. Jordbærdyrking og formering er forklart i guide til jordbærdyrking.

Hvorfor slår ikke stiklingene mine røtter?

Vanlige årsaker er at stiklingene ble tatt til sent (ved slutten av vekstsesongen), at de tørket ut under rotsettingen, eller at jorda var for næringsrik og fuktig. Sørg for magert substrat, god drening og en plastpose over beholderen for å bevare fuktigheten.