Formere stauder: deling, basalstiklinger og frø

Av Planteguiden-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juni 2026

Den raskeste og vanligste måten å formere stauder på er å dele dem opp – grave opp planten, dele rotklumpen og plante delene på nytt. Det er enkelt, gratis og gir raskt resultat. Deling er dessuten en sunn operasjon som forynger stauder som har vokst seg for tette.

Stauder er flerårige urter som dør ned om vinteren, men vokser opp igjen fra roten om våren år etter år. Nettopp denne tydelige vekstrytmen gjør at formering kan tilpasses etter sesong, og at du har minst to gode vinduer for deling hvert år. I denne guiden ser vi nærmere på alle tre metodene – deling, basalstiklinger og frø – og hva som er rett tidspunkt for hver.

Deling – den enkleste og mest effektive metoden

Deling egner seg for nesten alle stauder som vokser i tuer eller klynger – det vil si de aller fleste. Hostas (Hosta), geranium (Geranium), daglilje (Hemerocallis), soleie (Ranunculus), echinacea (Echinacea), bergenia (Bergenia) og hundrevis av andre arter lar seg enkelt dele. Selv gjenstridige planter med tykke røtter og tette klumper gir seg om du bruker riktige redskaper.

Grav opp hele planten med en kraftig spade. Prøv å få med mest mulig av rotsystemet, men ikke stres om noen røtter brekker – de fleste stauder er meget robuste. Legg planten på bakken og del den i to eller flere biter med en skarp spade eller et par greinsakser. For tette, faste klumper kan du trykke to hagegafler mot hverandre («back to back») og dra fra hverandre; det fungerer bedre enn å bruke kraft nedover. Det finnes mer om teknikk og timing i vår generelle guide til deling av planter.

Plante de delte bitene umiddelbart etter deling, så de ikke tørker ut. Vann grundig. Det er smart å berike jorda med litt kompost eller naturlig gjødsel der du planter, slik at plantene kommer raskt i gang igjen etter operasjonen. For mer om jordkvalitet, se naturlig gjødsel til hagen.

Når er det riktig tid for deling?

Det klassiske svaret er at du deler blomstrende vårplanter om høsten, og høst-blomstrende planter om våren – da forstyrrer du minst mulig blomstringen. Men i praksis er regelen enklere: det beste tidspunktet er enten tidlig vår, når de første skuddene akkurat har begynt å dukke opp og planten ennå ikke har brukt energi på bladproduksjon, eller tidlig høst etter at blomstringen er over.

Unngå å dele i varmen midt på sommeren – planten stresser lett og har vanskelig for å reetablere seg. Dels bør du heller ikke dele rett etter en lang tørkeperiode. Sørg for at bakken er fuktig de dagene du planlegger deling, enten ved å vanne godt i forveien eller ved å velge en periode etter regn.

Enkelte stauder – som hostas – deler seg aller best tidlig om våren, før bladene er brettet ut. Da sitter rotene tett og lett å skille, og du skader ikke de ferske, sarte bladene. Andre, som daglilje, tåler deling nesten hele vekstsesongen. Stauder for nybegynnere og de vanligste artene er beskrevet i vår guide til stauder for nybegynnere.

Basalstiklinger – for stauder som er vanskelige å dele

Noen stauder har så kompakt eller enkelt rotsystem at deling ikke er praktisk. Delfineum (Delphinium), lupin (Lupinus), peoner (Paeonia) og veronicastrum er eksempler på planter der stiklinger er mer aktuelle enn deling. Basalstiklinger tas fra de unge, kraftige skuddene som stikker opp fra rothalsen tidlig om forsommeren.

Vent til skuddene er fem til ti centimeter høye. Skjær dem av med en ren kniv rett ved jordoverflaten, gjerne med litt av den hvite, lyse rotbasen med («hælen»). Fjern de nederste bladene slik at bare to til tre blader sitter igjen øverst. Stikk dem i fuktig stiklingsjord eller en blanding av sand og perlite, og sett over en plastpose eller i en lukket spirekasse for å bevare fuktigheten.

Basalstiklinger rotes gjerne i løpet av tre til fem uker. Sett beholderen på et lyst sted uten direkte sol og hold jorda lett fuktig. Du kan lese mer om generelle stiklingsprinsipper og hva rothormon kan bidra med i artiklene om avleggere og stiklinger og rothormon.

Frøformering av stauder – tålmodighet gir variasjon

Frø er den mest tidkrevende, men også mest givende formeringsmetoden for stauder. Du kan samle frø fra egne planter sent om sommeren, eller kjøpe frø av sorter som ikke lett lar seg dele eller stikling. Husk at hybrider ikke alltid formeres «ekte» fra frø – avkommet kan avvike fra morplanten i farge og form.

Mange staudefrø trenger kuldebehandling (stratifisering) for å bryte spiredvalen. I praksis betyr det at du sår dem i fuktig jord i høst og lar dem stå kaldt utendørs gjennom vinteren, eller at du legger dem i kjøleskap i fuktig sphagnummose i fire til åtte uker. Sjekk hva den aktuelle arten trenger, for det varierer mye.

Innendørs såing fra februar til mars gir deg et langt forsprang til vekstsesongen, men spirene trenger gradvis tilvenning til uteforholdene (avherding) før de flyttes ut. Les mer om dette i artikkelen om avherding av unge planter. Når du sår innendørs, er gode spireforhold avgjørende – se guide til spireforhold for temperatur, lys og fukt.

Frøsåing ute kan gjøres fra mai, når bakken er varm nok. Noen stauder, som alyssum og lupiner, foretrekker faktisk direktesåing ute og takker ikke for innendørs forkultivering.

Stauder som ikke lar seg formere hjemme

Enkelte moderne hybridsorter er patent­beskyttet og er lov­messig ikke lov å formere uten tillatelse fra avleren. Dette gjelder særlig noen Heuchera-, Hosta- og Echinacea-hybrider du finner i hagesentre. Om det er angitt «PBR» (Plant Breeders' Rights) på planteetiketten, er kommersiell formering forbudt – men privat bruk i egenhagen er vanligvis greit.

Andre stauder har naturlig enkeltrot og tåler ikke deling godt, som blodtopp (Sanguisorba) og mange erteblomstringer – her er frø eller stiklinger bedre. Noen sjeldne alpine stauder er svært saktevoksende og bør ikke forstyrres. Generelt er det alltid lurt å sjekke hva som fungerer for akkurat den arten du vil formere.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg dele en peon?

Ja, men peoner liker det ikke og reagerer med å blomstre sparsomt i ett til to år etter deling. Del bare ved behov, om høsten etter at bladene har gulnet. Sørg for at hvert delstykke har minst tre til fem «øyne» (sovende knopper). Plant like dypt som de satt opprinnelig – peonøyne skal ikke mer enn et par centimeter under jorda.

Skal jeg behandle sårflatene etter deling?

Det er ikke nødvendig for de fleste stauder, som heler raskt. For planter med tykke, kjøttfulle røtter (peoner, hostas) kan du drysse litt aktivt kull over sårflaten for å redusere risikoen for infeksjon. La gjerne delene lufttørke i ti til femten minutter i skygge før du planter dem.

Hvor mye av planten kan jeg ta stiklinger fra uten å skade morplanten?

Ta maks en tredjedel av de tilgjengelige skuddene. Morplanten trenger nok bladverk for å drive fotosyntese og bygge seg opp i sesongen. Ta stiklinger fra sider av planten og fordel dem slik at du ikke svekker vekstpunktet i midten.

Hva er stratifisering, og hvilke stauder trenger det?

Stratifisering er en periode med kulde og fukt som etterligner vinteren og bryter frøenes dvale. Typiske stauder som trenger stratifisering: peoner, bergfrue (Saxifraga), og mange nordiske villstauder. Mediterrane planter som lavendel og salvie trenger det ikke.