Formere roser med stiklinger: trinn for trinn

Av Planteguiden-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juni 2026

Den vanligste hjemmemetoden for å formere roser er halvmodne stiklinger tatt på sensommeren – fra slutten av juli til august. En stikling fra en vellykket busk gir deg etter noen måneder en ny, rotfestet plante som er genetisk identisk med morplanten.

Rosestiklinger krever litt mer tålmodighet enn mange andre hageplanter, men metoden er langt fra vanskelig. Fordelen er at du kan ta mange stiklinger fra en og samme rose, og slik raskt bygge opp en samling. Du sparer penger og får planter du vet du er fornøyd med. Stiklingsformering passer imidlertid ikke for alle typer roser – les videre for å finne ut hva som fungerer og hva du bør vite på forhånd.

Hvilke roser kan du formere med stiklinger?

De aller fleste buskaroser, klatreroser, miniaturroser og gammeldags roser lar seg fint formere med stiklinger. Resultatet er et stiklingseksemplar på egne røtter, noe som faktisk er en fordel sammenlignet med butikkjøpte podede roser – egnerotede roser viser i tilfelle tilbakeskudd, er identiske med morplanten, og kan leve lenger.

Derimot er moderne hybridteroser og mange nyere storblomstede roser vanskeligere å rote og gir gjerne svakere planter på egne røtter enn podede eksemplarer. Disse er i stor grad avhengige av en kraftig underlagsrose for å vokse optimalt. Det er ingen katastrofe å prøve, men forvent lavere suksessrate og muligens svakere vekst.

Det er også verdt å sjekke om rosen er patent­beskyttet. Moderne sorter kan være belagt med PBR (Plant Breeders' Rights), noe som formelt sett forbyr kommersiell formering. Privat bruk i egenhagen er vanligvis tillatt. Alt om stell av roser i hagen, inkludert valg av sort og plassering, finner du i vår guide til roser i hagen.

Riktig tidspunkt – sensommeren er nøkkelen

Halvmodne stiklinger er det gylne midtpunktet mellom fullgrønn (for myk og tende) og fullt forvedet (for hard til å rote). Du er ute etter årets vekst som har begynt å modne og bli fast, men ennå ikke er blitt brun og treaktig. På de fleste roser gjelder det skudd som blomstret i første halvdel av sesongen og nå begynner å stivne.

I norske forhold faller dette gjerne i slutten av juli til august. For tidlig gir for myke og tenderlige stiklinger som lettere råtner; for sent gir stiklinger som er for forvedet og rotes vanskeligere. En pekepinn er å bøye stiklingen: knekker den, er den for moden. Bøyes den bare svakt uten å knekke, er den perfekt.

Tidspunktet på dagen betyr noe også: ta stiklingene om morgenen, etter at planten har drukket opp nattens fuktighet og er full av saft. Varm ettermiddagssol dehydrerer dem raskt etter at de er avskåret.

Slik tar du en god rosestikling

Velg en frisk, sterk skudd fra en pen del av rosen – uten tegn til sykdom, insektangrep eller svak vekst. Skuddet bør ha fem til syv blader og en avblomstret rosenblomst i toppen. Klipp til en lengde på 15–20 centimeter, og sørg for at snittet i bunnen sitter rett under en bladknute (der et blad satt fast). Et skrå­snitt ved bunnen og et rettsnitt ved toppen er en vanlig konvensjon, men det er ikke avgjørende.

Fjern alle blomster, knopper og de to til tre nederste bladparene. La bare de to øverste bladparene sitte igjen for å drive fotosyntese. Stiklingene tørker fort; legg dem i en plastpose med litt fuktig papir eller sett dem straks i vann mens du klargjør de andre. Bruk en ren, skarp saks eller beskjæringskniv – et raggete snitt øker risikoen for infeksjon og hemmer rotdanningen.

Planting og stell av rosestiklinger

Bruk stiklingsjord eller en blanding av sand og perlite – magert og svært gjennomtrengelig. Vanlig, næringsrik pottejord holder for mye vann og kan kvele røttene. Stikk stiklingen ned i fuktig jord slik at de to nederste bladknuter er dekket. En blyant eller pinne er nyttig for å lage et hull før du setter i stiklingen, slik at rothormonpulveret ikke strykes av.

Sett en plastpose over potten for å danne en fuktig «drivhus­effekt» rundt stiklingen. Dette reduserer fordampingen fra bladene mens stiklingen ennå mangler røtter til å forsyne dem med vann. Luftmassen under posen beholder fuktigheten, og du trenger ikke vanne så ofte. Sett potten på et lyst sted uten direkte sol – under en takutstikk eller bak en garderobevegg er ideelt.

Etter to til fire uker kan du sjekke om røtter er på vei ved forsiktig å dra litt i stiklingen. Gir den motstand, er røttene i gang. Ta av posen gradvis – start med noen timer om dagen og øk over en til to uker til stiklingen er herdet til uteluft. Artikkelen om avherding av unge planter beskriver prinsippet for gradvis tilvenning.

Overvintring og utplanting

Stiklinger tatt om sensommeren vil sjelden rukke å bli store nok til utplanting samme høst. La dem overvintre i potte på et kjølig, frostfritt sted – en uoppvarmet bod, kald veranda eller et kaldt vindu er fint. Gi dem lite vann om vinteren. Om våren vil de begynne å vokse igjen, og etter at nattfrost ikke lenger er en fare, kan du herde dem av og plante ut.

Noen planteeiere velger å ta rosestiklinger om høsten og overvintre dem innendørs under vekstlys – da kan du få en noenlunde etablert plante klar til utplanting om våren. Men den enkleste tilnærmingen er sensommerstiklinger med naturlig overvintring. For de som vil prøve å overvintre planter i krukker generelt, se vinterlagring av krukker og potter.

Generelle råd om beskjæring, som gjelder for både nye og etablerte roser, finner du i artikkelen om beskjæring av planter. Avleggere fra roser er også mulig – se avleggere og stiklinger for en bred oversikt over metodene.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg ta rosestiklinger om høsten eller vinteren?

Det er mulig å ta hardvedsstiklinger av rose om høsten – da er skuddet fullmodent og treaktig. Disse overvintrers i en kald, lys boks og plantes ute om våren. Metoden er noe mer usikker enn halvmodne sensommerstiklinger, men brukes av mange erfarne rosedyrkere.

Trenger rosestiklinger rothormon?

Rothormon er ikke strengt nødvendig, men øker suksessraten merkbart for roser, som er mer krevende å rote enn mange andre busker. Bruk rothormon i pulver- eller gelform på snittflaten i bunnen av stiklingen. Se artikkelen om rothormon for mer informasjon.

Hva er forskjellen på en podet og en egenrotet rose?

En podet rose er podes på en underlagsrose – gjerne Rosa canina – for å gi kraftigere vekst. En stiklings­rose vokser på egne røtter. Egenrotede roser kan leve lenger, er mer autentiske til sorten og gir ikke kraftige, avvikende «rotskudd». Men podede roser vokser gjerne raskere de første årene.

Stiklingen min mister blader – er det normalt?

Ja, noe bladfall er normalt den første uken mens stiklingen stresser og omstiller seg. Så lenge stengelens er frisk og grønn, er det sannsynlig at den klarer seg. Mister den ALLe blader og stammen begynner å bli brun og slapp, har den sannsynligvis ikke slått rot og tørket ut.