Løk og hvitløk – frå setteløk til lagring

Av Planteguiden-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juni 2026

Løk og hvitløk er blant de mest givende grønnsakene du kan dyrke selv – de krever lite plass, tåler norsk klima godt og lagrer seg langt inn i vinteren. Setter du setteløk om våren og hvitløksfedd om høsten, kan du ha smakfull, norskdyrket løk på kjøkkenet nesten hele året.

I denne artikkelen går vi gjennom alt du trenger for å lykkes: valg av setteløk og hvitløkssort, riktig såtid, stell gjennom sesongen, og ikke minst hvordan du høster og lagrer slik at løken holder seg gjennom vinteren. Vi ser også på forskjellene mellom vår- og høstsetting av hvitløk – og hvorfor høst er å foretrekke.

Setteløk – det enkleste startpunktet

Setteløk er små løkbulber på størrelse med en liten valnøtt, og dette er absolutt den enkleste måten å dyrke løk på i Norge. Du kjøper setteløk i hagesenteret fra slutten av mars og setter dem ut når frostfaren er over og jorda har tint – vanligvis i slutten av april til midten av mai avhengig av hvor i landet du bor. Sjekk gjerne såkalenderen for å finne riktig tidspunkt i din region.

Sett setteløken med spissen opp, omtrent to ganger bulbens dybde ned i jorda, med 10–15 cm mellomrom i raden og 25–30 cm mellom radene. Løk vil ha sol og god drenering – i tung, vassjuk jord vil bulbene råtne. Hever du bedene litt eller jobber godt kompost ned i jorda på forhånd, forbedrer du draineringen betraktelig. Høybed er ypperlig for løk, og du finner tips om dette under høybed og pallekarm.

Det finnes mange sorter å velge mellom. Gule løksorter som 'Sturon' og 'Jetset' er populære og lagrer seg godt. Rødløksorter er mildere i smaken, mens sjalottløk gir mange bulber fra én satt løk og egner seg godt i norsk klima. Spør gjerne i hagesenteret om hvilke sorter som er prøvd ut i din klimasone – se mer om klimasoner i Norge.

Hvitløk – høstsetting gir best resultat

Hvitløk (Allium sativum) er en naturlig to-åring i norsk klima, og settes ideelt sett om høsten – fra september til begynnelsen av oktober. Hvitløksfeddene overvintrer i jorda og starter veksten tidlig neste vår, lenge før du rekker å sette dem om våren. Det gir en lengre vekstsesong og dermed større hoder med mer smak.

Del opp en hvitløkshode i enkeltfedd og velg de største og friskeste. Sett dem med spissen opp, 5–8 cm dype og 15 cm fra hverandre. Dekk bedet med et lag halm eller løvkompost etter setting for å beskytte mot de kaldeste frostperiodene – dette er særlig viktig i innlandet og Nord-Norge. I milde kyststrøk sør i landet (H1–H2) klarer hvitløken seg som regel godt uten dekke.

Velg sorter som er avlet for nordiske forhold. 'Thumansky', 'Thermidrome' og 'Printanor' er sorter som er prøvd ut med gode resultater i Norge. Harde sorter (hardneck) produserer gjerne større fedd og er mer hardføre, men lagrer seg noe kortere enn myke sorter (softneck). Mer om formering av løkvekster finner du under formering av løkvekster.

Hvitløk vårsetting – når du gikk glipp av høsten

Gikk du glipp av høstens setningstidspunkt, kan du sette hvitløk tidlig om våren – gjerne allerede i mars inne på et kaldt sted, eller ute fra april. Vårsettet hvitløk rekker også å danne hoder, men hodene blir typisk noe mindre og med færre fedd enn ved høstsetting. Resultatet er likevel fullt brukbart og absolutt bedre enn å ikke dyrke hvitløk i det hele tatt.

En praktisk løsning er å forhåndsplante feddene i potter inne i begynnelsen av mars, og sette dem ut når jorda er farbar. Da gir du dem et forsprang på den korte sesongen. Pass på at de ikke utsettes for for mye varme inne – hvitløk liker kjølig og lyst, ikke varmt og mørkt. Les om forkultivering innendørs for generelle tips om å starte vekster innenfor.

Stell gjennom sesongen

Løk og hvitløk er lite krevende, men de trenger noen ting for å trives. Ugrasluking er viktig – løkvekster konkurrerer dårlig med ugras, og tett ugras rundt stilkene øker risikoen for sykdom og hemmer bulbutviklingen. Juk forsiktig med hånden eller en lettbent hånd-kultivator, da løkrøttene sitter grunt og skades lett.

Vanning er sjelden nødvendig i normale norske sommere, men i tørre perioder i juni og juli – når bulbene bygger seg opp – kan litt vanning hjelpe. Unngå derimot å vanne i de siste ukene før høsting; tørre forhold hjelper bulbene å «modne» og huden å bli papirtynn, noe som er avgjørende for god lagring. Gjødsling gjøres best om våren med en allsidig hagegjødsel – for mye nitrogen sent i sesongen gir mye grønt, men små hoder.

Hvitløk av hardneck-sorter sender opp et blomsterskudd kalt hvitløksskott eller «scape» i juni. Klipp dette av like etter at det har rullet seg rundt én gang – da sender planten energien inn i hodet i stedet for til frøproduksjon. Skottene er en delikatesse i seg selv og kan brukes som hvitløk i matlaging.

Høsting – når er løken klar?

Kepaløk er klar til høsting når toppen faller naturlig om – det vil si at de grønne bladene legger seg flate mot bakken. Dette skjer vanligvis i august. Bruk en hagegaffel til å løsne jorda rundt, og dra forsiktig opp løken. Løk som høstes mens toppen fortsatt er grønn, brukes med en gang; de lagres ikke godt.

Hvitløk høstes vanligvis i slutten av juli eller i august, avhengig av sorten og settingstidspunktet. Tegnet på at den er klar er at de nedre bladene har begynt å gulne og visne, men at det fortsatt er 3–4 grønne blader øverst. Høster du for tidlig, vil skallet sitte løst; høster du for sent, kan hodene begynne å dele seg i jorda. Sjekk med jevne mellomrom fra midten av juli.

Tørking og lagring

God lagring starter med riktig tørking. Etter høsting legger du løk og hvitløk i ett lag på et tørt, luftig sted – gjerne under tak men med god luftgjennomstrømning – i to til fire uker. Papirtynne, crispete skall og en tørr hals på løken er tegn på at den er klar for langtidslagring.

Lagre den tørkede løken kjølig (0–5 °C), mørkt og tørt. Et kjølig kjellerbod, et uoppvarmet rom eller en trapp egner seg godt. Vanlig kepaløk holder seg 3–6 måneder under gode forhold. Hvitløk av softneck-sorter kan holde seg enda lenger – opptil et år i optimale forhold. Harde sorter (hardneck) holder seg kortere, kanskje 4–6 måneder, og bør brukes opp først.

En klassisk metode er å flette hvitløken til kranser mens halsen fortsatt er litt bøyelig, og henge dem opp på et luftig, tørt sted. Det ser fint ut og gir god luftsirkulasjon. Sjekk jevnlig og fjern eventuelle begynnende råtne hoder, slik at de ikke smitter de andre. Du finner mer om lagring av avlinger under vinterlagring og bevaring.

Vanlige problemer

Løkflue (Delia antiqua) er et av de vanligste problemene. Larvene borer seg inn i bulbene og ødelegger dem innenfra. Dekk bedet med fiberduk rett etter setting for å hindre flua i å legge egg. Hvitløkssorten du bruker, kan ha noe innvirkning – noen sorter er litt mer tolerante. Les mer i vår oversikt over skadedyr i hagen.

Løkbladsopp og hvitlopp (Sclerotium cepivorum) er soppsjukdommer som trives i sur, fuktig jord. Det beste forebygget er god drenering, kalking ved behov og å ikke dyrke løkvekster på samme bed mer enn hvert tredje år (vekselbruk). Mer om jordhelse finner du under pH i jord og jordtyper. Planlegg sesongen med plantekalenderen.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg bruke butikkjøpt hvitløk som settefedd?

Det er mulig, men butikkjøpt hvitløk er ofte behandlet, kan ha med seg sykdommer og er sjelden sortsprøvd for norske forhold. Kjøp heller settehvitløk fra hagesenteret eller en frøhandler – det gir bedre og mer forutsigbart resultat.

Kan jeg dyrke løk i krukke?

Ja, setteløk og sjalottløk kan dyrkes i store, dype krukker (minst 25–30 cm dype). Pass på at krukken har dreneringshull, bruk næringsrik jord, og vann noe mer regelmessig enn i bed. Hvitløk kan også dyrkes i krukke, men trenger gode overvintringsforhold eller høstsetting i bed.

Løktoppen min falt om for tidlig – hva gikk galt?

Løk som faller om tidlig, kan skyldes løkfluelarver, sopp eller at planten har fått for lite næring. Sjekk om bulbene er skadet. Umodig høstet løk brukes fersk – den lagrer seg ikke godt.

Hva er forskjellen på hardneck og softneck hvitløk?

Hardneck-sorter sender opp et stivt blomsterskudd (scape), har færre men større fedd og er mer hardføre – godt egnet for norsk klima. Softneck-sorter mangler scape, gir mange fedd, lagrer seg lenger og egner seg til fletting. Begge kan dyrkes i Norge, men hardneck-sorter er gjerne tryggere i de kaldere sonene.