Rabarbra er en av de mest lønnsomme plantene du kan ha i hagen – den er flerårig, tåler norsk klima utmerket, krever minimalt stell og belønner deg med rikelige mengder syrlige stilker i mange tiår. Plant den én gang på riktig sted, så tar den nesten vare på seg selv.

I denne guiden viser vi deg hvordan du etablerer rabarbra fra rot eller deling, hvor og hvordan du planter, hva du gjør for å holde planten sunn og produktiv gjennom årene, og når og hvordan du høster riktig. Vi forklarer også hvorfor du aldri skal spise bladene – og vi minner deg på at den syrlige stilken egentlig er en grønnsak som vi tradisjonelt bruker som frukt.
Kort oppsummert
- Type
- Flerårig grønnsak (Rheum rhabarbarum)
- Planting
- Vår eller høst; fra rot eller deling
- Vokseplass
- Sol til halvskygge, næringsrik og drenert jord
- Høsting
- Fra andre år; mai–juni (noe i juli)
- Giftige blader
- Ja – inneholder oksalsyre; aldri spis bladene
- Levetid
- Kan stå uforstyrret i 10–20 år
Flerårig og nøysom – et langsiktig bekjentskap
Rabarbra (Rheum rhabarbarum) hører til slireknesfamilien og er strengt tatt en grønnsak, selv om vi bruker den som frukt i desserter, sauser og syltetøy. Den er flerårig og etableringen lønner seg virkelig – en veletablert rabarbra kan stå på samme plass i 15–20 år og gi ny avling hvert år. Det gjør den til en av de beste investeringene du kan gjøre i hagen din.
I norsk klima trives rabarbra svært godt. Den tåler kald vinter, behøver faktisk en kuldeperiode for å bryte hvilen om våren, og vokser friskt fra april til langt ut i vekstsesongen. Spiser du mye rabarbra, er det absolutt ingen grunn til ikke å ha en plante – eller to – i hagen. Du finner den som nabogrønnsak til mange av grønnsakene i kjøkkenhagen for nybegynnere.
Planting – rot eller deling
Du kan starte rabarbra fra frø, men det er en langsom prosess. Det klart enkleste er å kjøpe en rotbit (rhizom) i hagesenteret om våren, eller å dele en etablert rabarbra fra naboen eller familie. Planting gjøres best tidlig vår – fra mars til mai – eller om høsten. Roten plantes med øynene (de rødaktige knoppene) i nivå med eller rett under jordoverflaten.
Velg en plass med god drenering og næringsrik jord. Rabarbra tåler halvskygge bedre enn mange andre frukt- og grønnsaksvekster, men trives best i sol til lett halvskygge. Den liker ikke å stå vassjukt – god drenering er viktig for å unngå rotråte. Grav ned rikelig med moden kompost i plantehullet; rabarbra er en storeterspiser og drar stor nytte av næringsrik jord. Mer om jordforbedring finner du under jordforbedring.
Plant med 90–100 cm mellomrom – rabarbra vokser seg stor med brede blader, og trenger plass. Det første året bør du ikke høste noe; la planten bruke energien på å bygge opp et godt rotsystem. Fra det andre året kan du høste forsiktig.
Deling – slik fornyer du planten
Etter 5–8 år begynner etablerte rabarbrarøtter å bli så store og tette at plantene produserer mer og tynnere stilker enn før. Da er det på tide med deling. Dette gjøres tidlig vår, like etter at de første spirene stikker opp – eller om høsten etter at bladene er visnet ned. Grav opp hele rotklutten med en hagegaffel og del den i biter med en skarp spade. Hver brikke bør ha minst ett robust øye (knopp). Kast ut de eldste midtdelene og replant de friske, ytre delene.
Deling er ikke bare fornyelse – det er også den enkleste måten å formere seg på. Gi bort delinger til venner og naboer, eller plant dem på et nytt sted i hagen. Les mer om teknikken under deling av planter og formering av stauder.
Advarsel – bladene er giftige: Rabarbrabladene inneholder store mengder oksalsyre og er giftige for mennesker og dyr. Spis aldri rabarbrabladene, og hold dem unna barn og kjæledyr. Bare stilkene er spiselige. Kontakt Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved mistanke om inntak av blader. Se også giftige hageplanter for mer informasjon.
Stell og gjødsling
Rabarbra er nøysom, men den setter pris på litt ekstra næring. Gi planten en god porsjon moden kompost eller velbalansert hagegjødsel om våren, rett etter at de første bladene stikker opp. Gjenta gjerne etter første høsting. Rabarbra er en storeterspiser og bruker mye av energien til de store bladene. Les mer om naturlig gjødsel og gjødsling av hagen.
En blomsterstengel kan skyte opp fra planten i juni–juli. Fjern denne straks – det er et frøskudd, og lar du det stå, bruker planten energien på frøproduksjon i stedet for stilker. Skjær det av nær basis. Bladene er store og robuste og behøver lite vanning i et normalt norsk år med rimelig nedbør. I tørre somre er litt ekstra vanning rundt roten gunstig. Legg gjerne et lag med kompost eller bark rundt planten som holder på fuktigheten – og undertrykker ugras.
Høsting – riktig teknikk og timing
Høst rabarbra fra andre planteår og utover. Teknikken er viktig: ikke klipp stilkene med kniv, men grip rundt stilkbasis og vri lett mens du drar opp og utover. Stilken løsner rent med en karakteristisk klikkelyd. Å kutte etterlater en stump som kan råtne og invitere til sjukdom. Fjern og kast bladene rett i kompostbingen – ikke spis dem.
Høst aldri mer enn en tredjedel av plantens stilker av gangen, og la planten beholde de store, grønne bladene – de er plantens «kraftverk» og produserer energien til neste vekstsesong. Høsteperioden er typisk fra mai til midten av juli. Etter det lar du planten stå urørt slik at den kan samle energi til vinteren og neste sesong. Tidlig høst (mai–juni) gir de fineste og mest syrlige stilkene; de i juli er gjerne litt grovere men fortsatt brukbare.
Vinterstell og hvile
Rabarbra trenger ingen vinterbehandling utenom det helt enkle: la bladene visne og råtne ned naturlig om høsten, eller rake dem vekk. Roten er fullt hardfør i hele Norge og trenger ikke dekking. Faktisk trenger rabarbra en kuldeperiode – den bruker kulden til å bygge opp energi for neste vekstsesong. Les om høststell i hagen for generelle råd.
En artig og gammel tradisjon er forcing – å dekke til rabarbraen tidlig om våren (fra februar) med en stor, ugjennomsiktig boks eller en stor terrakottakrukke. Uten lys etiolerer stilkene seg: de vokser lysere, mykere og søtere enn vanlig og er klare til høsting noen uker tidligere enn ublokkerte planter. Dette fungerer best på veletablerte planter, og du bør ikke force samme plante hvert år – la den hvile annethvert år.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg spise rabarbrabladene?
Nei – bladene inneholder store mengder oksalsyre og er giftige. Bare stilkene er spiselige. Kast alltid bladene, og hold dem unna barn og dyr. Oksalsyren er til stede i stilkene også, men i mengder som anses som trygge for friske voksne ved normal konsum.
Når er den beste tiden å plante rabarbra?
Tidlig vår, like etter at jorda er blitt farbar, er ideelt. Da har planten hele vekstsesongen til å etablere seg. Høstplanting fungerer også, men roten trenger tid til å feste seg før frost setter inn. Unngå å plante i tørr sommervarme.
Rabarbraen min blomstrer – hva skal jeg gjøre?
Fjern blomsterstengelen umiddelbart ved å skjære den av ved basis. Lar du blomsten stå, bruker planten energi på frøproduksjon og reduserer stilkproduksjonen. Planter som blomstrer mye kan trenge deling.
Kan rabarbra stå i halvskygge?
Ja, rabarbra tåler halvskygge godt og er en av få produktive grønnsaker som kan plasseres der du ikke vil «sløse» full sol. I skygge vokser stilkene noe lengre og blegere, men avlingen er god. Full sol gir raskest vekst og rødest farge.
Kilder og mer informasjon
- Det norske hageselskap – flerårige nyttevekster
- Giftinformasjonen – oksalsyre i rabarbra og giftige hageplanter
- NIBIO – dyrking av rabarbra og rotvekster
- Store norske leksikon – rabarbra
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generelle dyrkingsråd; planter reagerer ulikt fra sted til sted.