Formering

Formere pelargonia – slik tar du stiklinger om høsten

Ta vinterstiklinger og få gratis sommerblomster.

Av Planteguiden-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juni 2026

Pelargonia (Pelargonium) lar seg enkelt formere med stiklinger, og høst er det beste tidspunktet. Klipp av sunne toppstubb, la snittet tørke et par timer, og sett dem i lett jord på en lys plass innendørs – etter fire til seks uker har du unge planter klare til neste sesong.

Rosa pelargonia-blomster på stilk

Mange pelargoniaglade nordmenn kaster plantene sine etter frosten setter inn, men med litt innsats kan du ta vare på favorittene gjennom vinteren og formere dem til mange nye planter. I denne guiden viser vi deg hele prosessen fra stiklingskutt til ferdig plante, og vi forklarer hvorfor den lille tørkepausen etter kuttingen gjør slik forskjell.

Kort oppsummert

Beste tidspunkt
Augustseptember (eller tidlig vår)
Stiklinglende
10–12 cm toppstikling uten blomster
Tørkepause
2–4 timer – la snittet danne en hinne
Jord
Lett, næringsfattig stiklingsjord
Røtter
Etter 4–6 uker på lys vinduskarm

Hvorfor ta stiklinger om høsten?

Pelargonia er opprinnelig en sørlig plante og tåler ikke frost. I norsk klima dyrkes den som etåring eller overvintringsplante, og mange kjøper nye planter hvert år. Men hvis du har en sort du er spesielt glad i – en bestemt rød, en duftpelargonium eller en sjelden bont sort – lønner det seg å ta stiklinger i august–september, før de første nattfrostene kommer.

Stiklinger fra høsten er sunne og kraftige fordi moderplanten har hatt en hel sommer å bygge opp energi. De slår rot lettere enn stiklinger fra en overvintret og sliten plante i januar. Alternativet er å ta stiklinger fra en innendørs pelargonia tidlig på våren, noe som også fungerer fint – men da har du riktignok en hel vinter å vente. Du finner mer om pelargonia-stell i artikkelen om pelargonia innendørs.

Velg riktig stilke til stiklingen

En god pelargoniastikling er 8–12 centimeter lang, tas fra en frisk, grønn toppstengel uten blomster eller blomsterknoppar. Unngå stilker som er lignet (forvedet og brune) – de slår dårligere rot. Kutt rett under en bladknute med en ren, skarp saks. Fjern de nedre bladene slik at det bare sitter to–tre blader øverst; disse vil sørge for at planten fortsetter å produsere energi gjennom fotosyntese.

Har stiklingen blomster eller knopper? Klipp dem av. Blomstring krever mye energi, og du vil heller at planten bruker kreftene sine på å danne røtter. En tommelfinger-regel: jo mer stiklingen «hviler» og konsentrerer seg om rotdannelse, jo raskere går det. Vil du lese om de generelle prinsippene for stiklinger, se artikkelen om avleggere og stiklinger.

Den viktige tørkepausen

Her skiller pelargonia seg fra mange andre planter: du skal IKKE sette stiklingen rett i vann eller jord. Legg den i stedet i skyggen på et bord eller en fjøl i 2–4 timer slik at snittet lufttørker og danner en tynn hinne. Denne hinnen (en kallushud) beskytter sårflaten mot råtesopp og bakterier som lett angriper friske, fuktige snitt.

Pelargoniasaft er noe saftig og har høyt vanninnhold – det er nettopp denne saftheten som gjør at snittflaten fort kan råtne hvis du setter den rett ned i fuktig jord uten å la den tørke. De fleste mislykkes med pelargoniastek fordi de overser dette trinnet. Gi tørkepausen tid – det er det enkle grepet som gjør størst forskjell.

Tips: Rothormonpulver (tilgjengelig i hagesentre) kan dyppe du snittflaten i etter tørkepausen. Det stimulerer rotdannelsen, men er ikke nødvendig for pelargonia – mange lykkes fint uten. Les mer om rothormon i artikkelen om rothormon.

Velg riktig jord og potte

Pelargoniastek trenger lett, næringsfattig jord – vanlig, næringsrik blomsterjord er ikke ideell fordi den holder for godt på fukt og gjerne inneholder for mye næring for en stikling uten røtter. Bruk heller ferdig stiklingsjord, eller lag en blanding av halvparten pottejord og halvparten perlite eller sand. God drenering er avgjørende.

En liten potte, 8–10 cm i diameter, passer til én stikling. Store potter innebærer mye jord som kan stå fuktig for lenge rundt den sarte rotstumpen. Pass på at potten har dreneringshull. Hvis du vil lage din egen jordblanding tilpasset stiklinger og potteplanter, se artikkelen om lag din egen jordblanding.

Rotsetting og stell gjennom vinteren

Sett stiklingen 3–4 cm ned i jorda, og trykk lett til rundt den. Vann forsiktig – jorda skal være litt fuktig, ikke bløt. Sett potten på en lys vinduskarm der temperaturen helst er mellom 15 og 20 °C. Pelargonia liker lys selv om vinteren; en sørvendt vinduskarm er ideell. Unngå kald trekk rett fra vindusruta, som kan stresse de sarte stiklingene.

De første ukene vanner du minimalt – bare nok til at jorda ikke tørker helt ut. For mye vann nå er den vanligste feilen. Etter 4–6 uker begynner nye blader å spire, og det er et godt tegn på at røttene har satt seg. Gjødsler du? Vent til stiklingen har satt et par nye blader – da kan du starte med svak flytende gjødsel. Les mer om riktig vinterstell av inneplanter i artikkelen om vinterstell av inneplanter.

Overvintre ferdigrotede pelargoniastiklinger

Når stiklingene har slått rot og er klare, kan du velge å la dem stå på vinduskarmen gjennom hele vinteren. Hold dem litt tørre og uten gjødsel fra november til februar – de vil «hvile» litt, men overlever godt. Rundt mars, når dagene begynner å bli lengre, våkner de til med ny styrke og kan klippes litt tilbake for å gi tettere, finere planter.

Pelargonia bør ikke plantes ut igjen eller settes på terrassen før nattfrosten er over, typisk etter 17. mai (og gjerne litt lenger nord i landet – sjekk klimasoner og lokale frostdatoer). Rundt mai–juni kan du plante ut de overvintrede stiklingene og se dem blomstre med ny kraft. Da er du klar for en ny sommer – med favorittsortene dine, ikke tilfeldige butikkplanter.

Deling av eldre pelargoniaklumper

En alternativ formeringsmetode er deling. Store, gamle pelargoniaklumper som har overvintret og blitt busket, kan forsiktig deles opp på våren. Dette er særlig aktuelt for staudeaktige pelargoniavarianter. Del forsiktig klumpen med hendene eller en kniv, og sørg for at hver del har røtter og blader. Plant delene i egne potter og stell dem som unge planter. Deling gir færre nye planter enn stiklinger, men er raskere og mer skånsomt for moderplanten. Du kan lese mer om deling av planter generelt i artikkelen om dele planter.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg sette pelargoniastek i vann som monstera?

Det anbefales ikke for pelargonia. Stiklingene er saftige og råtner lett i vann. La snittflaten tørke 2–4 timer og sett dem direkte i lett jord – da er sjansen for å lykkes mye høyere enn med vannmetoden.

Hvorfor visner stiklingene mine selv om de ser grønne ut?

Nye stiklinger uten røtter kan ikke ta opp vann ordentlig. Litt visning de første dagene er normalt. Hold jorda svakt fuktig og sett eventuelt en gjennomsiktig pose over potten for å øke luftfuktigheten rundt stiklingen. Innen en uke–to bør de rette seg opp.

Kan jeg ta stiklinger av pelargonia hele vinteren?

Ja, det er mulig, men lysmangelen om vinteren gjør at prosessen tar lengre tid og stiklingene er mer utsatt for strekkvekst og sopp. Best resultat får du med stiklinger tatt i august–september eller igjen fra mars når lyset er bedre.

Må jeg bruke rothormon på pelargoniastek?

Nei, rothormon er ikke nødvendig for pelargonia. Planten slår rot relativt lett på egenhånd. Rothormon kan hjelpe litt, men er ikke avgjørende – tørkepausen er langt viktigere for resultatet.

Kilder og mer informasjon

Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generelle dyrkingsråd; planter reagerer ulikt fra sted til sted.