Formere monstera – slik lager du nye planter gratis

Av Planteguiden-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juni 2026

Monstera er en av de enkleste stueplantene å formere. Alt du trenger er en saks, et glass vann og en stilkbit med en bladknute – innen noen uker har du en ny plante med egne røtter. Du kan også bruke luftavlegging for større stilker der du vil beholde planten intakt.

I denne guiden viser vi deg de to vanligste metodene for å formere monstera (Monstera deliciosa): stiklinger i vann og stiklinger direkte i jord, pluss teknikken med luftavlegging. Vi forklarer hva en bladknute er, hvordan du velger det riktige kuttestedet, og hva du gjør fra stikling til ferdig plante.

Hva er en bladknute, og hvorfor er den avgjørende?

En bladknute (også kalt nodium) er det lille leddet på stilken der et blad, en luftrot eller et sideskudd sitter festet. På monstera ser du tydelige «ledd» langs stilken med jevne mellomrom – det er her bladknuten sitter. Uten en bladknute dannes det som regel ikke røtter, uansett hvor lenge stiklingen ligger i vann. Bladknuten inneholder nemlig de meristematiske cellene som er nødvendige for at ny rotdannelse skal sette i gang.

Når du ser på stiklingen din, bør du altså sørge for at kuttet legges slik at det minst er én bladknute med på stiklingen – gjerne to om du vil ha litt å gå på. En luftrot (de grå, korkeaktige trådene som henger fra stilken) er et godt tegn: det betyr at planten allerede er klar til å ta til seg næring, og stiklinger med luftrot slår som regel rot raskere og sikrere enn stiklinger uten.

Det er fullt mulig å formere monstera med en stikling som bare har en bladknute og ingen blad ennå – et slikt hvilt øye vil til slutt skyte nytt blad. Men det krever mer tålmodighet. Det raskeste resultatet får du med en stikling som har én bladknute, én luftrot og ett blad.

Utstyr du trenger

Du trenger ikke mye spesialutstyr for å lykkes med monstera-stiklinger. Hold det enkelt, men vær nøye med hygienen – en ren saks gir rent snitt og reduserer risikoen for soppangrep og bakterier på sårflaten.

• En skarp, ren saks eller kniv (tørk gjerne av med litt sprit)
• Et gjennomsiktig glass eller kanne med romtemperert vann (for vannmetoden)
• En liten potte med luftig pottejord eller ferdig stiklingsjord (for jordmetoden)
• En lys plass uten direkte sol
• Eventuelt rothormon (pulver eller gel) – ikke nødvendig, men kan hjelpe

Et viktig tips: vask hendene og alt utstyr godt før du begynner. Sopp og bakterier fra skitne verktøy kan forgifte sårflaten og hindre rotdannelse. Du kan lese mer om stell og bruk av hageverktøy i artikkelen om redskapsvedlikehold.

Stikling i vann – steg for steg

Vann er den mest populære metoden for monstera-stiklinger, fordi du kan følge røttenes utvikling uke for uke. Det er noe fascinerende med å se røttene strekke seg nedover i glasset. Metoden er enkel og egner seg godt for deg som vil holde oppsyn med fremgangen.

• Finn en frisk stilkbit med minst én bladknute og gjerne en luftrot. Klipp rett under knuten.
• Fjern eventuelle ekstra blader nedfor – bare ett blad oppe er nok til å starte prosessen.
• Sett stiklingen i et glass med romtemperert vann slik at bladknuten er under vann, men bladet ikke er det.
• Sett glasset på en lys plass – ikke i direkte sol, som fort varmer opp vannet og skaper algevekst.
• Bytt ut vannet annenhver til tredje dag for å holde det friskt og oksyrikt.
• Etter 3–6 uker dukker det opp hvite røtter. Når de er 3–5 cm lange, er stiklingen klar til jord.

Planting over i jord er det siste steget. Bruk en lett, luftig pottejord og vann forsiktig de første ukene – røttene som er vant til vann er sarte og trenger tid til å tilpasse seg. Vil du lese mer om jordtyper som passer for unge monstera-planter, se artikkelen om jordtyper.

Stikling direkte i jord

Du kan også sette stiklingen rett i jord i stedet for vann. Noen foretrekker dette fordi røttene slipper overgangen fra vann til jord, og plantene kan i teorien etablere seg raskere. Metoden krever litt mer oppmerksomhet med fuktigheten i starten.

Dypp gjerne den nedre enden av stiklingen i rothormonpulver eller -gel – dette stimulerer rotdannelsen og gir et litt raskere resultat. Stikk stilkbiten i fuktig, luftig jord slik at bladknuten er under jordoverflaten. Du kan dekke potten med en gjennomsiktig plastpose for å lage et mini-drivhusmiljø med høy luftfuktighet – ta den av et par minutter daglig for å gi frisk luft. Hold jorda lett fuktig, men ikke bløt.

Etter 4–8 uker begynner stiklingen å vise tegn på at den har tatt: nye blader skyter opp, og planten motstand du møter når du forsiktig trekker lett i den tyder på at røtter har festet seg. Finn mer generell informasjon om dette i artikkelen om stiklinger i vann og avleggere og stiklinger.

Luftavlegging – for store planter

Har du en monstera som har blitt veldig høy og gjerne har mistet de nedre bladene, er luftavlegging (marcotting) en elegant metode. Fordelen er at du kan lage en ny plante av en stor, ferdig utviklet stilke – og beholde toppen med de fine bladene istedenfor å kaste den. Teknikken er litt mer krevende enn vanlig stikling, men absolutt gjennomførbar hjemme.

Finn et punkt på stilken med en bladknute og gjerne en luftrot. Skrap forsiktig vekk litt av den ytre stilkbarken rundt knuten – bare det ytterste laget – og pak stedet inn i fuktig sphagnummose. Hold mosen på plass med plastfolie, fest godt øverst og nederst med tape eller strips. Etter 4–8 uker vokser røttene inn i mosen. Når du ser tydelige røtter gjennom folien, klipper du stilken under moseknuten og planter den nye planten i jord. Du kan lese mer om denne teknikken i artikkelen om luftavleggere.

Stell av den nyformerte monstera

Når stiklingen er plantet i jord, trenger den et par ukers ekstra oppmerksomhet. Plasser den lyst, men skjermet for direkte sol, og hold temperaturen over 18 °C. Unge monstera-stiklinger liker jevn fuktighet de første ukene, men jorda skal aldri stå bløt. En lett fogging med en blomstersprøyte på bladene kan hjelpe, særlig i tørre rom.

Etter 6–8 uker i jord er planten som regel godt etablert og kan begynne å stelles som en vanlig monstera. Da kan du forsiktig starte med litt flytende gjødsel annenhver uke i vekstsesongen. Ta en titt på hoveartikkelen om stell av monstera for full stelleguide, og husk at den nyformerte planten trenger litt tid til å vise sine store, karakteristiske blader med hull.

Vanlige feil og hvordan du unngår dem

Den hyppigste grunnen til at monstera-stiklinger mislykkes, er at stiklingen ikke har noen bladknute – enten fordi den ble klipt for høyt oppe, eller fordi man brukte bare et blad uten stilkbit. Dobbeltsjekk alltid at bladknuten er med. Den nest vanligste feilen er for mye vann: jorda rundt en stikling uten etablerte røtter tørker saktere enn rundt en stor plante, og bløt jord fører til råte.

Varm temperatur er viktig for rotdannelse – under 18–20 °C går prosessen svært sakte. Har du et kjølig hjem om vinteren, hjelper det å sette glasset eller potten på toppen av et kjøleskap (der det er litt varmt) eller bruke en varmeplate. Formering på ettervinteren og tidlig vår, når lyset begynner å komme tilbake, gir vanligvis de beste resultatene. Du kan lese mer om ideelle spireforhold i artikkelen om spireforhold.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg formere monstera med bare et blad uten stilk?

Nei. Et monstera-blad uten stilkbit og bladknute vil ikke danne røtter. Du trenger alltid et stykke av stilken med minst én bladknute. Et blad alene holder seg en stund i vann, men danner ikke en ny plante.

Hvor lang tid tar det å få røtter på en monstera-stikling?

I vann tar det typisk 3–6 uker fra du setter stiklingen til røttene er klare for jord. I jord direkte kan det ta 4–8 uker. Temperaturen og lysforholdene spiller inn – jo varmere og lysere, jo raskere som regel.

Når bør jeg formere monstera?

Vår og forsommer er det beste tidspunktet, når planten er i aktiv vekst og det er god lysmengde. Du kan forsøke om høsten også, men stiklinger fra høst og vinter slår saktere rot fordi lysforholdene er dårligere og planten er i hvile.

Luftroten er lang og stygg – kan jeg klippe den?

Du kan klippe luftrøttene uten at planten tar skade, men det er bedre å lede dem inn i jorda eller rundt en mosepinne. På en stikling er luftroten svært nyttig fordi den hjelper til med rotdannelsen – så la den være med.