Bringebær – planting, gjødsling, beskjæring og formering

Av Planteguiden-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert oktober 2026

Bringebær er enkle å lykkes med i norsk hage hvis du får tre ting riktig: godt drenert jord, oppbinding i rad og riktig beskjæring. Hos sommerbærende bringebær klipper du ned skuddene som har båret bær rett etter høsting, og lar årets nye skudd stå til neste år. Høstbærende bringebær klipper du helt ned til bakken om vinteren eller tidlig på våren.

Her får du planting, gjødsling, formering med rotskudd, de vanligste problemene, sorter og høsting. Vil du sammenligne med andre bærvekster, finner du en samlet oversikt i guiden om bærbusker i hagen.

Sommerbærende og høstbærende bringebær

Bringebær (Rubus idaeus) er en flerårig plante med en rot som lever i mange år, mens selve skuddene – ofte kalt «stengler» eller «stokker» – har et kortere liv. Det er nettopp skuddenes livssyklus som skiller de to hovedtypene, og som avgjør hvordan du skal beskjære.

Sommerbærende bringebær er den klassiske typen i norske hager. Et nytt skudd vokser opp fra roten det første året uten å gi bær. Året etter blomstrer og bærer det samme skuddet, vanligvis i juli og august, og deretter dør det. Busken har altså til enhver tid både årets grønne skudd og fjorårets skudd som bærer. Høstbærende bringebær bærer derimot på årets skudd: skuddene vokser opp om våren og gir bær fra sensommeren og utover høsten, i toppen av skuddet.

Høstbærende sorter er enklere å beskjære og får sjelden problemer med bringebærbille, fordi de blomstrer etter at billen er mest aktiv. Ulempen er at de modner sent, så i kalde strøk kan frosten komme før avlingen er moden. Sommerbærende er derfor tryggest i store deler av landet. Sjekk gjerne klimasonen der du bor før du velger.

Slik planter du bringebærbusker

Bringebær vil ha sol eller lett halvskygge og et sted med god luftsirkulasjon. Det aller viktigste er likevel jorda: bringebærrøtter tåler svært dårlig å stå i vann. Moldrik, porøs og godt drenert jord som holder på fuktighet uten å bli vassen, er ideelt. Har du tung leirjord eller et sted der vannet blir stående etter regn, bør du plante i en opphøyd rad eller et høybed. Les mer om drenering og jordtyper hvis du er usikker.

Det beste tidspunktet å plante bringebærbusker er om høsten, fra september til oktober, eller tidlig på våren så snart jorda er tint og laget seg. Grav ut en rad eller et plantebed, fjern flerårig ugress grundig – særlig kveke, som er nesten umulig å få ut av en etablert bringebærrad – og bland inn rikelig med kompost eller annen organisk jordforbedring.

Plant bringebær med ca. 40–50 cm mellom plantene i raden og 1,5–2 meter mellom radene, slik at du kommer til for å plukke og luke. Sett plantene omtrent like dypt som de sto før; bringebær har grunne røtter og skal ikke graves dypt ned. Klipp barrotsplanter ned til 20–30 cm etter planting, så de bruker kreftene på å etablere røtter. Vann godt og legg et lag med jorddekke. Kjøp gjerne sertifiserte, virusfrie planter fra hagesenteret i stedet for å ta rotskudd fra gamle, slitne bed.

Oppbinding og espalier

Bringebærskudd kan bli 1,5–2 meter lange og bøyer seg lett når de er tunge av bær. Uten støtte legger de seg utover, og bærene blir skitne og råtner lettere. Den enkleste løsningen er et espalier: sett en solid stolpe i hver ende av raden og strekk to eller tre vaiere mellom dem, for eksempel i ca. 60 cm, 1 meter og 1,5 meters høyde.

Bind skuddene løst til vaierne med mykt bindegarn eller plantebånd, slik at de står med jevn avstand. Hos sommerbærende bringebær er det en fordel å samle årets nye skudd og de bærende skuddene hver for seg, eller i alle fall å fjerne svake skudd slik at det blir luft i raden. Et alternativ er en dobbel vaier på hver side av raden som holder skuddene inne mellom seg uten at du binder hvert enkelt. Les flere teknikker i artikkelen om oppbinding av planter. God oppbinding gir luft mellom skuddene og er en av de beste måtene å forebygge gråskimmel på.

Beskjæring av bringebær

Hos sommerbærende bringebær klipper du skuddene som har båret bær helt ned ved bakken så snart høstingen er over, gjerne i august. De er lette å kjenne igjen: de er brunere, mer forveddet og har tørre fruktstilker. La årets grønne skudd stå – det er dem som skal gi bær neste sommer. Tynn samtidig ut de nye skuddene så det står igjen ca. 8–10 kraftige skudd per løpemeter rad, og fjern tynne, svake skudd og skudd som vokser utenfor raden.

Tidlig neste vår kan du korte inn toppen av de overvintrede skuddene litt, til like over øverste vaier, og fjerne frostskadde topper. Ikke klipp dem mye ned, for bærene kommer på sideskudd langs hele stengelen. Hos høstbærende bringebær er beskjæringen enklere: klipp alle skudd ned til bakken om vinteren eller tidlig på våren, før ny vekst starter. Da kommer det nye skudd som bærer samme høst.

Bruk en skarp, ren saks slik at snittene blir rene. Beskjæringsavfall fra syke planter bør ikke legges i komposten. Mer om teknikk og redskap finner du i guiden om beskjæring og om beskjæringsverktøy.

Gjødsling og vanning

Bringebær er næringskrevende, men tåler ikke at du overdriver. Det beste grunnlaget er organisk materiale: legg et lag kompost eller godt omdannet husdyrgjødsel på noen centimeter langs raden om våren, når knoppene begynner å bryte. Supplér eventuelt med en organisk eller mineralsk hagegjødsel etter doseringen på pakningen. Bringebær foretrekker svakt sur jord, så unngå å kalke uten at en jordprøve viser at det trengs.

Ikke gjødsle med nitrogen utover sensommeren. Sen gjødsling gir myke skudd som ikke rekker å herde før vinteren. Alt om tidspunkt, gjødseltyper og mangelsymptomer har vi samlet i artikkelen om gjødsling av bærbusker, og du kan lese mer om naturlig gjødsel og ulike gjødseltyper.

Vanning er like viktig som gjødsel. Bringebær har grunne røtter og tørker fort ut i tørre perioder, særlig når bærene svulmer. Vann grundig ved roten i stedet for litt på bladene hver dag, og hold jorda jevnt fuktig uten at den blir vassen. Et jorddekke av gressklipp, løv eller kompost holder på fuktigheten og demper ugresset.

Formering: rotskudd og «stiklinger av bringebær»

Mange søker etter bringebær stiklinger, men i praksis formeres bringebær nesten alltid med rotskudd. Bringebær sender ut underjordiske utløpere som lager nye skudd et stykke fra moderplanten. Disse skuddene har egne røtter og kan graves opp og plantes på et nytt sted. Det er raskere og sikrere enn vanlige stiklinger av stengelen, som sjelden slår rot hos bringebær.

Ta rotskudd om høsten etter løvfall eller tidlig om våren. Velg kraftige skudd et stykke unna raden, stikk spaden ned rundt dem og løft dem opp med en god klump røtter. Klipp skuddet ned til ca. 20–30 cm og plant det med en gang. Rotstiklinger – biter av tykke røtter lagt vannrett i jord – går også, men rotskudd er enklest.

Ta bare rotskudd fra friske, kraftige planter. Bringebær kan bære på virus og rotsykdommer som du ikke ser, og da flytter du problemet med deg. Er plantene dine gamle og gir dårlig, er det ofte bedre å kjøpe nye, sertifiserte planter og plante dem på et nytt sted. Se også guiden om å formere bærbusker og om formering med utløpere.

Vanlige problemer: bille, rotråte og gråskimmel

Bringebærbille (Byturus tomentosus) er grunnen til at du finner små, hvite larver inne i bærene. Den voksne billen spiser på knopper og blomster, og larvene utvikler seg i bærene. Du kan banke billene ned på en lys duk eller i et paraply tidlig om morgenen i blomstringstiden, og luke og hakke jorda under plantene om høsten, der larvene forpupper seg. Høstbærende sorter blir sjelden angrepet.

Rotråte skyldes jordboende sopplignende organismer som trives i våt, dårlig drenert jord. Skuddene visner, og røttene blir brune og råtne. Det finnes ingen god kur i hagen; god drenering og opphøyde rader er det som virker. Plant aldri nye bringebær der gamle har dødd av rotråte. Les mer om rotråte.

Gråskimmel gir et grått, støvete belegg på bærene, særlig i regnfulle somre. Plukk ofte, fjern råtne bær straks, sørg for luft i raden og unngå å vanne ovenfra. Mer om dette finner du i artikkelen om gråskimmel og i oversikten over plantesykdommer. Bruker du kjemiske midler, følg alltid bruksanvisningen.

Sorter for norsk klima

Blant sommerbærende sorter er 'Glen Ample' en av de mest dyrkede i Norge. Den gir store, faste bær med god smak og har skudd uten torner, noe som gjør plukking og beskjæring behagelig. 'Veten' er en eldre norsk sort som er kjent for å være hardfør, og som har vært mye dyrket i hager og yrkesdyrking.

Utvalget i hagesentrene endrer seg. Spør etter sorter som er prøvd under norske forhold, og velg sommerbærende der sesongen er kort. Friske, sertifiserte planter og et godt plantested betyr mer enn sortsvalget.

Høsting og bruk

Bringebær er modne når de har fått full farge og slipper lett fra kjernen når du drar forsiktig. Plukk ofte, gjerne annenhver dag i høysesongen, og helst når bærene er tørre. Bærene er ømfintlige, så legg dem i grunne beholdere og spis eller bearbeid dem raskt.

Bringebær holder seg bare et par dager i kjøleskapet, men fryses svært godt. Frys dem utover et brett før du heller dem i poser, så de ikke klumper seg. Når plantene etter mange år blir slitne, anlegger du en ny rad på et nytt sted. Vil du ha flere bærvekster, kan du kombinere med rips og solbær, stikkelsbær og hageblåbær.

Ofte stilte spørsmål

Når skal jeg gjødsle bringebær?

Gjødsle om våren når knoppene bryter, gjerne med kompost eller husdyrgjødsel langs raden. En lett ekstra dose tidlig på forsommeren kan være nyttig på mager jord. Ikke gi nitrogen utover sensommeren, for da herder ikke skuddene før vinteren.

Hvor langt fra hverandre skal bringebærbusker plantes?

Plant ca. 40–50 cm mellom hver plante i raden og 1,5–2 meter mellom radene. Da får skuddene lys og luft, og du kommer til for å plukke og luke.

Kan jeg ta stiklinger av bringebær?

Stengelstiklinger slår sjelden rot hos bringebær. Bruk heller rotskudd, som er nye skudd med egne røtter, og grav dem opp om høsten eller tidlig vår. Ta dem bare fra friske planter.

Hvorfor er det mark i bringebærene?

Små hvite larver i bærene er nesten alltid bringebærbille. Bank billene ned i blomstringstiden og hakk jorda under plantene om høsten. Høstbærende sorter går som regel fri.